Konservering av Nattverden fra Anebu kirke

I desember 2022 observerte kirkevergen i Andebu kirke muggsopp på det nesten fem hundre år gamle panelmaleriet som hang i kirkens skip. Verket har, til tross for lite oppmerksomhet i norsk kunsthistorie, stor kunst- og kulturhistorisk verdi.

Det er et av få 1500-malerier av lignende kvalitet og proveniens som er bevart i en norsk kirke, og det ble bestemt å ta panelet inn på konserveringsatelieret for grundigere undersøkelser og dokumentasjon før, under og etter konserveringsbehandlingen. 

Panelmaleriet er angivelig malt av den nederlandske kunstneren Pieter Aertsen eller hans krets, og ble opprinnelig gitt til Mariakirken i Tønsberg i 1571. Der hang det inntil kirken ble revet og Andebu kirke kjøpte maleriet i 1866.  

Maleriet viser nattverden, i øyeblikket etter at Jesus har avslørt Judas. Rundt bordet sitter Jesus med sine 12 disipler. Johannes, som vanligvis sitter ved Jesu side, har reist seg og slår ut med hånden. De andre disiplene diskuterer seg imellom, mens Jesus sitter rolig med utstakte armer og senket blikk. Judas, som sitter med ryggen til og holder i pungen med de 30 sølvmynter, er i ferd med å reise seg og forlate åstedet. 

Komposisjonen med Jesus og disiplene rundt bordet, er lik Pierino del Vagas maleri av nattverden (1515–1519) i Raphaels Loggiaer i Vatikanet. Det var vanlig at kunstnere og deres verksteder hadde mønsterbøker med arkitektoniske detaljer og ornamentikk hentet fra tyske, italienske og nederlandske mestere, som de hentet og kopierte til bildene sine.  

I motsetning til Vagas maleri, er fremstillingen fra Andebu rik på detaljer og dekorelementer.

Bordet er dekket med vinglass og tallerkener. Midt på bordet ligger lammet på et serveringsfat, mens brød og grønnsaker ligger strødd rundt.

Rommet de sitter i er som fra et renessansepalass, med arkitektonisk dekor som volutter, girlandere, skulpturer og annen ornamentikk. Mellom de store søylene skimtes trær og himmel. I siderommet til venstre ser vi tjenere i arbeid. I forgrunnen er en marmorert avsats fylt med kurver og fat med frukt, oster og vin på kanner. Blomster og frukt ligger på bordet, og runde røde fat ligger i en haug.   

Disse detaljene og figurstilen på maleriet er nederlandsk, og maleriet har av flere forskere blitt tilskrevet Pieter Aerts, hans sønn Pieter Pietersz, eller noen i deres krets. Det har også blitt foreslått at ornamentet rundt årstallet 1569, øverst til høyre, kanskje kan være en signatur, “J.E». 

Maleriet har en enkel pynteramme i sort og gull med inskripsjoner. I øvre rammekant står det: ”AO. 1571.POSVERVENT HIC SVNT TABLVAM PETERVS TROI SIN CONSEL». I nedre rammekant står det: ”AC NICOLAVS LAURENTI AD HONOREM AC S. MARIE”, samt givernes buemerker.  

Forskere har ment at denne teksten opprinnelig var skrevet på norsk og oversatt til en slags latin. Oversettelsen ville da bli: «Peder Trondsen Borgermester og Niels Larsen satte her denne Alter-Tavle til St. Mariæ Ære». Nielsen Larsen (eller Laurtisson), var en velstående kjøpmann og trelasthandler i Tønsberg. Han var også far til Laurits Nielsen, kalt Klosterlasse, som studerte i Leuven, Nederland, i tiden da maleriet ble laget. Nielsen besøkte sønnen sin der i 1568, og kan ha kommet i kontakt med kunstneren eller verksted der maleriet noen år senere ble kjøpt fra. 

På atelieret hos NIKU ble maleriet undersøkt for å finne ut mer om maleteknikken, behandlingshistorikken og proveniens. Grundig dokumentasjonen både før og etter behandling gir konservatorene et bedre grunnlag for å følge med på endringer i tilstand og eventuell ny påvekst av muggsopp. Muggveksten ses i sammenheng med kirkens inneklima over tid, og er relevant for mange norske kirker som opplever økende fuktproblematikk. 

For å unngå å bli påvirket av soppsporene, måtte alt arbeidet utføres med heldekkende drakter og maske. 

Maleriet ble fotografert i ultrafiolett lys (UV) for å undersøke og kartlegge ferniss og eldre retusjer, samt detaljopptak og mikrofotografier av overflaten. Et USB-mikroskop ble brukt til å dokumentere detaljer i overflaten. Et område av maleriet ble fotografert med IR (infrarød) og UV med multispektralt kamera for dokumentasjon av undertegninger og tidligere retusjer. 

Omfanget av påvekst av muggsopp gjør også maleriet til et spesielt relevant og interessant eksempel på noen av konsekvensene av den økende fuktproblematikken i norske kirker.