Atlungstad Brenneri Atlungstad er et teknisk-industrielt kulturminne hvor de har lykkes i å gjøre stedet til en viktig del av lokalbefolkningens identitet. Foto: Atlungstad Brenneri.

Hva slags forskning trenger kulturminnefeltet i 2019?

Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) er 25 år i disse dager. Forskningsagendaen har endret seg radikalt siden Norsk institutt for kulturminneforskning ble opprettet, skriver NIKU-direktør Kristin Bakken i en tekst på Kulturminnebloggen.

Publisert

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) er 25 år i disse dager. Mye har forandret seg siden Miljødepartementet i 1994 bestemte seg for å dele opp Riksantikvaren og etablere NIKU som et uavhengig forskningsinstitutt. Dette skriver NIKU-direktør Kristin Bakken om i en tekst på Kulturminnebloggen hos forskning.no. 

NIKU feirer 25 årI anledning NIKUs jubileum skriver direktør Kristin Bakken på Kulturminnebloggen om dagens forskningsagenda på kulturminnefeltet.

Tidligere ble kulturminnene for en stor del utforsket som objekt med egenverdi, på linje med andre tradisjonelle empirier i humaniora. Kunstobjekter og kulturminner ble vurderte etter estetiske eller historiske verdiparametre, og det var like innforstått meningsfullt å forske på en middelalderruin som å forske på et litterært forfatterskap.

I dag brukes kulturminner i større grad til å løse løse eksplisitte samfunnsutfordringer.

Hvordan kulturminner kan være verdiskapere, spille en rolle i integrering, byutvikling, klimatilpasning og turisme? Og hva innebærer teknologiutviklingen for forskning på og formidling av kulturminner?

Les hele teksten her.