Hva skjer med Edøyskipet?
Blir det utgravning? Skal det rekonstrueres? Slik vil forskere og fylkeskommune lære mer om Edøyskipet.
Restene av Edøyskipet ligger få centimeter under bakken, og det er trolig i dårlig forfatning.
– Skipet ligger i sandjord, som tradisjonelt ikke er bra for bevaring av treverk, sier Bjørn Ringstad, fylkeskonservator i Møre og Romsdal Fylkeskommune.
I sandjord slipper oksygen lettere til, og det starter egentlig en nedbrytningsprosess som før eller siden vil gjøre at alt treverk forvitrer.
Det kan være dårlig nytt for de som håper på å finne rester av kjølen til Edøyskipet.
Men nå vil Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet undersøke skipet.
De har søkt Riksantikvaren om midler til å få undersøke Edøyskipet gjennom en såkalt sikringsundersøkelse.
– Vi ønsker å gjøre to ting. På den ene siden vil vi undersøke graven med metallsøk for å kartlegge om det kan ligge metallrester der, riktignok uten å grave etter dem, og så ønsker vi å grave en liten sjakt for å se fysisk hvordan eventuelle rester er bevart, sier Ringstad.
Gjennom disse undersøkelsene ønsker fylket og NTNU Vitenskapsmuseet å skaffe nok kunnskap for å kunne ta en beslutning på om skipet skal vernes i jorda, eller om det er i så dårlig forfatning at det må graves opp.
Målet er å gjøre metallsøkerundersøkelsene nå i vår, og gravingen av små sjakter høsten 2020.
Signalene til skipet ble funnet av en georadar fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) høsten 2019, og det fikk stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
Les også om Maktsenteret på Mørekysten
Et felles forskningsprosjekt vil gi flere svar
Møre og Romsdal fylkeskommune får med seg NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim i tillegg til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Smøla kommune i fortsettelsen på Edøy.
Det er NTNU Vitenskapsmuseet som har ansvaret for å gjøre denne typen utgravninger i Møre og Romsdal.
– For å få til god formidling, må vi ha god kunnskap. Dette krever et godt prosjekt, og et felles forskningsprosjekt mellom NIKU, Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet vil kunne framskaffe denne kunnskapen, sier Raymond Sauvage ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Han mener at nye dokumentasjonsmetoder sammen med naturvitenskapelig metoder kan gi oss ny informasjon om skipet selv med disse mindre undersøkelsene.
– Kanskje vi kan finne alder og form på skipet? Noen spørsmål blir besvart uansett, sier Sauvage.
Hvordan så Edøyskipet ut?
NTNU vitenskapsmuseet har lang erfaring i å grave båtgraver langs kysten.
– Som oftest er det avtrykk vi finner, sier Sauvage.
Treverk som har ligget i bakken i over 1000 år lager nemlig ofte et avtrykk i underlaget.
– Dette har vi sett mange ganger. Treverket er borte, men tilbake ligger avtrykket, og gjerne restene av klinknaglene av jern. Ved riktig oppmåling av dette kan vi beregne størrelse på bordene og båten digitalt, sier Knut Paasche.
Paasche er avdelingsleder i NIKU og ekspert på rekonstruksjon av båter og skip.
Han mener at dersom en kan fange bordgangsnakkene i de midtre delene av skipet og eventuelt noen spor av bandene inne i skipet kan det være et godt utgangspunkt for å si noe mer om hvordan skipet i sin helhet har sett ut.
– Det mest kjente eksempelet her er Sutton Hoo-båten som ble funnet på 30-tallet i England. Den var helt forvitret, men avtrykket har gjort det mulig å gjenskape båten i sin helhet, sier Paasche.
Også det danske Ladbyskipet som ble gravd ut i 1935 er rekonstruert på bakgrunn av avtrykket etter skipet i undergrunnen ifølge Paasche, som nylig selv har publisert forskning rundt sin rekonstruksjon av Tuneskipet.
På Tuneskipet ble bare de sentrale delene av skipet bevart, likevel lot det seg gjøre å rekonstruere skipet i sin helhet.
Og selv om ingenting er avgjort når det gjelder skipsfunnets videre skjebne, mener han at det er mye som taler for at skipet bør undersøkes nærmere.
– Her ligger det jo uansett et kulturhistorisk materiale bevart som kan lære oss mer om fortidens skip på vestlandskysten.
Edøyskipet og landskapet rundt
Edøyskipet ble funnet ved hjelp av inngrepsfri teknologi. Og arkeologene har flere tekniske hjelpemidler i verktøykassen.
I tillegg til flere georadarundersøkelser med forskjellige frekvenser kan de også ta i bruk en rekke inngrepsfrie digitale metoder.
Georadaren reagerer mest på såkalt dielektrisk permittivitet, som er en egenskap i jordsmonnet og i de arkeologiske strukturene under bakken.
– Men vi kan også bruke geofysiske metoder, som geomagnetikk eller elektromagnetisk induksjon. Da vil det være mulig å samle enda mer informasjon de magnetiske og elektriske egenskapene i jorden, sier arkeolog Manuel Gabler.
Gabler var en av arkeologene som gjorde undersøkelsene som avslørte Edøyskipet.
– Slike undersøkelser kan gir mer og andre informasjoner om bevaringsforhold av skipsfunnet og plassering av jerngjenstander, som for eksempel klinknagler, sier Gabler
Gabler kommer gjerne tilbake til Edøy for å gjøre flere undersøkelser.
– Disse undersøkelsene har helt klart gjort oss mer interessert. Jeg skulle gjerne ha gjort en helhetlig landskapsanalyse av disse øyene. Her er det nok mer å finne, avslutter Gabler.
2020 blir et arkeologisk år på Smøla
Året vi er inne i er et krevende år – også på Edøy.
– Hvert år gjennomfører vi et pilegrimsarrangement 2. pinsedag. Årets arrangement var spikret med Edøyskipet som hovedtema. Men så kom korona. Arrangementet vil nok bli gjennomført, men ikke med mange til stede. Smøla har etablert en egen sendekanal gjennom facebook, der vil vi streame arrangementet.
Det sier Laila Skaret som er kulturrådgiver i Smøla Nærings- og kultursenter i Smøla kommune.
Kommunen er også en del av Møre og Romsdal fylkeskommune sitt prosjekt «Ein bit av Historia». De jobber nå sammen med fylket for å skaffe midler til å jobbe frem en 3D modell av skipet.
– Vi trenger mer kunnskap om funnet og setter vår lit til at Riksantikvaren, NTNU og fylket kommer fram til at det vil bli foretatt videre undersøkelser, sier Skaret.
Hun håper at en digital framstilling av skipet vil kunne gi Smøla en hovedattraksjon i den digitale fortellingen som prosjektet bygger opp.
Også grunneier og lokalbefolkning er begeistret.
– Grunneier er svært positiv til funnet og ønsker å legge til rette for en opplevelse av stedet. Smølasamfunnet synes det er stas, sier Skaret.
Og det er mange som følger aktivt med på utviklingen rundt Edøyskipet. Det merker også de involverte arkeologene.
Toril Einara Nerbøvik er arkeolog i Møre og Romsdal fylkeskommune, og det er hun som har ansvar for arkeologien i Smøla kommune.
– Jeg føler meg beæret som har ansvaret for Smøla, særlig med tanke på tiden fremover. Jeg gleder meg stort til å ta fatt i de videre undersøkelsene som skal fortelle oss om fortiden på Edøy, og avdekke hemmelighetene til Edøyskipet.