Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forskningsinstitutt som har kunnskap om kulturarv som hovedfelt.

I forskningsprosjektene våre samarbeider vi med private og offentlige aktører, samt andre forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt.

NIKU dekker en stor bredde av fagdisipliner som arkitektur, sosiologi, etnologi, samfunnsgeografi, arkeologi og konservering, i tillegg til realfag og teknologi.

Vi ønsker å jobbe med komplekse problemstillinger på tvers av sektor og fag, fordi vi mener det er nødvendig for å løse store samfunnsutfordringer.

Prioriterte forskningsområder

NIKU har valgt fire tema som vi skal fokusere på i perioden fram til 2023. Områdene dekker ikke hele NIKUs virksomhet, men representerer fagfelt som vi ønsker å prioritere, som vi vil videreutvikle ved hjelp av konkrete tiltak og satsinger.

Middelalder

NIKU gjennomfører arkeologiske undersøkelser i de norske middelalderbyene, middelalderske kirker, kirkegårder, kloster- og borganlegg. Kunnskapsproduksjon med utgangspunkt i forvaltningsarkeologien er et av våre fokusområder. Vi vil ta utgangspunkt i funnene fra de senere års utgravninger for å flytte forskningsfronten om norsk middelalder. For eksempel har NIKUs arkeologer vært med på gjøre det første funnet av bakterien bak Svartedauden i norske skjeletter, og i 2018 arrangerte NIKU en tverrfaglig konferanse som viste et bredt spenn av de siste års kunnskapsproduksjon om middelalderen.

Klima- og miljø

NIKUs ansatte forsker på klima- og miljørelaterte problemstillinger knyttet til kulturarv.

Klimaendringene innebærer endringer også for kulturarven. Kulturminner står i fare for å bli skadet eller ødelagt av fukt, flom eller ras. NIKUs forskere overvåker slike trusler og skadene det påfører ulike typer kulturminner. Eksempelvis er kulturminner i nordområdene under særlig press, og medfører dermed særlig forskningsinteresse.

I tillegg til å forske på effekten klimaendringer og andre miljøutfordringer har på kulturminner, jobber vi også med å vurdere hvordan bruk og gjenbruk av kulturminner kan foregå på mer bærekraftig vis. For eksempel viser vår forskning at oppgradering av gamle hus kan være like miljøvennlig som å bygge nye hus etter dagens standarder.

Mye av NIKUs forskning er også relevant for å bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål, særlig mål 11, der å styrke innsatsen for å verne om og sikre kulturarv er et av delmålene.

Digitale metoder

NIKUs forskere arbeider med mange ulike typer digitale metoder og innovasjon innenfor kulturarvsfeltet. Ett av områdene vi har fokusert mye på de siste årene handler om bruk av geofysiske undersøkelser for å finne spor fra fortida under bakken uten å nødvendigvis grave dem frem. Slike metoder resulterte blant annet av funnet av Gjellestadskipet i 2018. NIKU samarbeider også mye med kulturarvsforvaltning om bruk av slike metoder for å effektivisere planarbeid i forbindelse med utvikling av infrastruktur. Dessuten gir moderne teknologi nye muligheter for dokumentasjon og formidling av kulturarv, noe NIKUs forskere også arbeider mye med.

NIKU vil i 2020 arrangere konferansen Critical Digital Heritage der utfordringer og muligheter knyttet til digitale metoder og teknologiske nyvinninger vil stå på plakaten.

Kulturarvsforvaltning

Forvaltningsaktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er blant NIKUs viktigste oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Derfor er det også viktig for oss å delta aktivt i forskning som bidrar til utvikling av kulturminneforvaltning, som er det fjerde av våre faglige fokusområder.

Kulturarvsforvaltningen favner mangt, og det gjør også NIKUs forskning på feltet. Våre forskere fordyper seg i alt fra nasjonalparkforvaltning, økosystemtjenester og samisk kultur i konsekvensutredninger, immigrasjonens kulturarv og en rekke perspektiver knyttet til kritisk kulturarvsforskning.

NIKU har en strategisk instituttsatsning på kulturarvsforvaltning.

NIKU er en privat stiftelse som sorterer under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde.

Her finner du mer info om våre forskningsprosjekter