Erlend Kirkeng Jørgensen er forsker ved Nordområdeavdelingen. Han har doktorgrad i arkeologi/humanøkologi fra UiT – Norges Arktiske Universitet i 2020 med avhandlinga “Maritime Human Ecodynamics of Stone Age Arctic Norway: developing middle-range casual linkages between climate forcing, demography and technological responses”.

Erlend er spesialist innen «human økodynamikk» og forsker på evolusjonen av mennesker og økosystemer i samspill. Hovedfokuset i forskningen hans er rettet mot hvordan forhistoriske jegersankere i sirkumpolare områder utviklet maritime tilpasninger som respons på spesifikke klimatiske og økologiske drivere siden siste istid. Forskningen bidrar til å etablere nødvendig basislinjer og landtidsstudier for å forstå effekten av pågående klimaendringer og menneskelig responsevne i form av risikohåndtering, teknologisk tilpasning, systemendringer på samfunnsnivå – samt de tilbakevirkende konsekvensene for miljøet.

Hans pågående forskningsprosjekter forfølger bla følgende emner: 1) Trofisk interaksjon med kystorganismer som driver av demografisk og teknologiske respons blant mennesker. 2) Når, hvordan og hvorfor keramisk teknologi ble reintrodusert i Nord-Norge for ca 4000 år siden. 3) Identifisere det vulkanske opphavet til pimpstein på norskekysten og havsirkulasjonen som transporterte materialet hit. 4) Hvilke økologiske betingelser driver den konvergente evolusjonen av maritime tilpasninger, og særlig bruk av skiferteknologi, blant maritime jegersankere.

Erlend har en særlig tverrfaglig profil rettet mot Holosen paleoøkologi. Han har flere samarbeidsprosjekter med biologer, geologer, statistikere og vegetasjonshistorikere. Han har i lengre tid vært tilknyttet det NFR-finansierte prosjektet «Stone Age Demographics» ved UiT.

I tillegg besitter han et bredt internasjonalt nettverk i Europa og Nord-Amerika – etablert gjennom flere forskningsopphold.