Denne forskningsfrokosten handlet om kulturarvens forhold til de store klimaspørsmålene som preger vår tid. Klimaendringene, kulturarven, bevaringen av den og i siste instans forvaltningsregimene som rigges for den. 

Kulturarven blir også trukket inn som del av løsningen i en diskusjon som handler om hva vi kan lære og overføre av fortiden. Det gjelder ikke bare landskapsbruk og naturtilpasning, men også av materialvalg og byggeteknikker.  
 
NIKU har klima og kulturminner som et av sine fokusområder, og i denne frokosten fikk en tre smakebiter på dette.

Anne-Cathrine Flyen: Coastal Heritage in a changing Climate: Preserving Cultural Heritage in Arctic regions 

Knapt noe sted på kloden skjer klimaendringene så raskt som på Svalbard. Kulturminnene på øygruppa lider under det. Tiltak haster dersom vi fortsatt skal kunne hente lærdom og opplevelser fra de internasjonale kulturminnene.

I denne presentasjonen ga arkitekt Anne Cathrine Flyen en gjennomgang av hva som faktisk skjer – her og nå – med Svalbards kulturminner – og hvordan situasjonen der har overføringsverdi til andre områder. 

Dette tema kan dere også lese her om her:

• CULTCOAST
• Permafrost og fundamenteringsforhold på Svalbard
• Miljøovervåkning på Svalbard
• Blogg: Turister på Svalbard truer sårbare kulturminner
• «Hvor mye ferdsel tåler Svalbard?»

Nina Kjølsen Jernæs og Maja Granberg: Hvordan styrke kulturminneforvaltningen ved å se på tidligere tilpasninger til ekstreme værsituasjoner 

Bygningsantikvar Maja Granberg og konservator Nina Kjølsen Jærnes ga i denne presentasjonen eksempler på hvordan kulturminneforvaltningen kan styrkes ved å se på tidligere tilpasninger som er gjort for å håndtere ekstreme værsituasjoner, både når det gjelder bosetningsområder, bygningsstruktur, og materialbruk.

Med utgangspunkt i en ny arbeidsmodell for kunnskapsbaserte klimatilpasningsstrategier på kommunalt plan, viste de hvordan kombinasjonen av en historisk stedsanalyse og en lokal klimatilpasningsanalyse kan støtte integrert planlegging.

Presentasjonen tar utgangspunkt i prosjektet Klimaendringene og kulturarv i kommunene (KLIKK) og artikkelen “A retrospective approach to managing cultural heritage in a changing climate” som publiseres denne vinteren.

Erlend Kirkeng Jørgensen: Maritime Human Ecodynamics of Stone Age Arctic Norway

(In English/på engelsk)

What is the relation between past environments and the long-term demographic as well as cultural properties of human populations? Such are the research interests of “Human Ecodynamics” which studies the co-evolution of human and natural systems.

In this talk  archaeologists Erlend Kirkeng Jørgensen gave a brief summary of the main results from his PhD, investigating how human population size and adaptive strategies changes throughout the Stone Age of Arctic Norway in response to environmental variability in the past.

The talk is concerned with the particular properties of maritime adapted hunter-gatherers and discusses what role human adaptive flexibility has in overcoming the limitations put in place by environmental resource availability.

You can read more about this topic in Kirkeng Jørgensen’s Doctoral thesis «Maritime Human Ecodynamics of Stone Age Arctic Norway: Developing middle-range causal linkages between climate forcing, demography, and technological responses »