– Vi ønsker at eiere og forvaltere av historiske bygg og utrykningspersonell har god nok oversikt over bygget og dets interiør, for å ha kontroll på hva som må gjøres i en krisesituasjon, forteller konservator Nina Kjølsen Jernæs. Hun leder NIKUs arbeid med restverdiredning, og har i løpet av 2020 arrangert flere beredskapsmøter sammen med kirkeforvaltere og lokalt brannvesen.

I restverdiredning og beredskapsarbeidet for historiske bygg handler det om å tilrettelegge for å forebygge skade i ekstremhendelser, samt minimere skader dersom en ulykke allerede har skjedd.

Mange historiske bygg inneholder også interiør og inventar av høy verneverdi, og forhindre skade på disse er også en del av arbeidet.

Klimaendringene øker risiko for skader på historiske bygg

Når brannalarmen går eller når styrtregn gjør at vannet renner nedover de dekorerte veggene er spørsmålet hvem som vet nok om bygget til å vise brannpersonalet hvor de mest verdifulle gjenstandene er, og gi råd om hvordan de best kan beskyttes.

– I takt med klimaendringene ser vi et økende risiko for skader på kirker og andre historiske bygninger, sier Kjølsen Jernæs.Tørkeperioder fører til tørr vegetasjon med økt risiko for spredning av brann, og økt vannstand gjør at freda hus i vannkanten oversvømmes stadig hyppigere.

I tillegg til preventive og skademinimerende tiltak for å hindre de store ødeleggelsene, krever skadene klimaendringene fører til mer av det generelle vedlikeholdet.

– Hvis historiske bygg eller gjenstander først blir totalskadet, så kan de ikke erstattes. Målet med beredskapsmøtene er å både sikre bygg for folk og forebygge materielle skader.

Lager beredskapsplaner tilpasset det aktuelle bygget

I løpet av det siste året har Kjølsen Jernæs på oppdrag fra Riksantikvaren arrangert beredskapsmøter i blant annet Snåsa kirke, Ringsaker kirke og Kvamsøy kirke.

Her har NIKU samlet ansatte ved kirken lokalt brannvesen og ofte representant for restverdiredningstjenesten. På møtene har de diskutert ulike scenarier og risiko på det aktuelle stedet, blitt enig om ansvarsområder, og kartlagt verdifulle gjenstander i kirkebygget. Diskusjonene har vært begynnelsen på å lage en verdibergingsplan.

– Disse planene et veldig godt hjelpemiddel for utrykningspersonell dersom kirken har for eksempel har oversvømmelse i kjeller eller det er branntilløp, sier konservator Kjølsen Jernæs.

Planene inneholder blant annet en prioriteringsliste over gjenstandene i bygget, og instrukser hvis noe for eksempel er montert opp på en spesiell måte eller krever en særskilt behandling.

Ønsker å finne løsningene som tilfredsstiller både moderne bruk og ivaretakelse av kulturminner

Det er uttalt mål at historiske bygg skal være i bruk, og at nettopp bruk er det beste vernet. Bygg som er i bruk må ha et tilfredsstillende nivå for å kunne brukes. Historiske bygg har derimot ulike typer verdier som kan forringes ved oppgradering av tekniske og sikkerhetsmessige installasjonene.

– Installasjon av slokningsanlegg, merking av rømningsveier og elføringer er alle ting som må tilfredsstille sikkerhetskrav samtidig som det bør tilpasses spesifikt til de eldre verneverdige byggene, forteller Kjølsen Jernæs.

En viktig del av beredskapsarbeidet er også å finne de gode metodene for å ivareta både tekniske installasjoner og bygningsmessige verdier. I tillegg kan de menneskeliges ressursene og gode rutiner være helt avgjørende for sluttresultater etter at alarmen går.

–Verdien av et godt lokalt samarbeid der man er forberedt på det verste må ikke underkommuniseres, avslutter hun.

Kirkeeier eller -forvalter?

Stortinget har satt av 52 millioner til oppgradering av kulturhistorisk viktige kirker. Riksantikvaren forvalter ordningen, og neste søknadsfrist er 21. desember. Les mer om ordningen her.