Nylig gjorde et team fra NIKU bestående av arkitekt Bjørg Agasøster, bygningsarkeolog og kunsthistoriker Kjartan Hauglid og arkeolog Jani Causevic en omfattende dokumentasjon av gamle Moster kirke.

Selv om det finnes mye informasjon om kirka fra før av, er ikke alt lett tilgjengelig. Derfor har NIKU samlet sammen all informasjon som finnes om kirken, skannet kirken med 3D-skanner og kjørt med georadar på kirkegården.   

– Resultatet er en database og en helhetlig modell av kirken som kan brukes til både forskning, forvaltning og formidling, sier Bjørg Agasøster.  

Kirken eies av Fortidsminneforeningen.

Her startet Olav Tryggvasson kristningen av landet 

Øya Moster i Bømlo kommune er ifølge de skriftlige kildene stedet hvor Olav Tryggvasson startet kristningen av Norge. I 1024 ble de første kristne lovene vedtatt på Mostra-tinget og Moster gamle kirke kommer til å stå sentralt i 1000-års jubileet for kristenretten i 2024. 

– Den nåværende kirka er fra 1100-tallet, men ifølge Snorre skal Olav Tryggvasson ha feiret messe her allerede i 995, forteller Agasøster. 

Georadaren gir en mulighet til å se hva som befinner seg under bakken. Et hovedmål med georadarundersøkelsene er å finne kirkegårdens omfang og utbredelse i middelalderen. De håper også å finne eldre strukturer fra tiden før steinkirka ble bygget. 

– Vi har kjørt georadar på utvalgte områder av kirkegården, og er nå i gang med å tolke resultatene. Det hadde selvsagt vært utrolig gøy om vi fant noe som vitnet om at det faktisk har stått en eldre trekirke på stedet, sier arkeolog Jani Causevic. 

Støttelaget for Moster Gamle kyrkje, Det kirkehistoriske sentret Moster Amfi og prosjektet Moster 2024 har støttet prosjektet så dokumentasjonen blir tilgjengelig for publikum. NIKU lager blant annet en 3D-modell av kirka som gjør det mulig å oppleve den uten å ha vært på stedet, samt en rekonstruksjon som viser hvordan kirka trolig har sett ut tidligere. 

En unik og kompleks kirke 

– Moster gamle kirke er utrolig spennende og kompleks å jobbe med. Den har vært uendret siden Fortidsminneforeningen kjøpte og reddet den i 1875, og den er en slags tidskapsel, forteller Kjartan Hauglid.

– Man kan tydelig se kirkens mange byggetrinn, den har et rikt interiør fra 1600- og 1700-tallet, og ikke minst har den utrolig flotte kalkmalerier, sier han videre.  

NIKU har også dokumentert deler av kirka som ikke har vært undersøkt tidligere, deriblant loftet. Loftet over koret er vanskelig tilgjengelig og har aldri tidligere vært oppmålt eller undersøkt. 

– Når vi undersøkte loftet over koret fant vi dekor som strakk seg forbi himlingen, og vi har fått fysiske bevis på det man antok fra før av – at kirka opprinnelig ble bygget uten himling og med en åpen takstol, forteller Causevic.  

Under kirken er det en krypkjeller som det heller ikke fantes tegninger av fra før av, nå er denne også undersøkt og skannet.   

Klimaendringene merkes godt på Moster 

Kirka er også faglig interessant på grunn av den værharde beliggenheten. Den er allerede en del av Riksantikvarens klimaovervåkningsprogram, som medfører at NIKU gjør jevnlige målinger og undersøkelser av bevaringsforholdene.

– Allerede regner og blåser det mye på Moster, og kirka har tålt dette i flere århundrer. Men økt nedbør vil sannsynligvis ramme Moster hardt i årene som kommer. Vi håper dokumentasjonen gjør at vi kan forstå klimapåvirkningen enda bedre, slik at vi kan sette inn de riktige tiltakene for å bevare dette unike kulturminnet, forteller Agasøster. 

Nettopp det at kirka er en del av et langsiktig arbeid i regi av Riksantikvaren, gjør den også godt egnet som pilotprosjekt for denne type omfattende dokumentasjonsarbeid. 

– Den digitale 3D-dokumentasjonen gjør at vi har oversikt over kirkas ulike deler på et veldig presist nivå, helt ned til 0,2 mm feilmargin. Vridninger og setningsskader som man kanskje ikke ville oppdaget ellers, har vi nå oversikt over. 

I årene framover skal alle landets 159 steinkirker sikres mot et våtere klima og restaureres som en del av Riksantikvarens satsing på steinkirker. Teamet fra NIKU håper dokumentasjonspiloten på Moster kan være til inspirasjon for gjennomføringen av dette arbeidet. 

– Vi håper kunnskapen vi har samlet inn ikke bare brukes i bevaringen av Moster kirke, men at metoden også tas i bruk når det skal jobbes med andre steinkirker i landet, avslutter Hauglid.