– En domkirkeutgravning er noe man bare får være med på en gang i livet. Og denne undersøkelsen har gitt oss mye nye kunnskap om stedet kirken ble bygget på, hvordan kirken har blitt brukt de siste tusen årene, og kirkebygget i seg selv, forteller prosjektleder Halldis Hobæk.

Kan si med sikkerhet at domkirken ble bygget på sted med lang brukshistorie

Et sentralt spørsmål har vært hva slags aktivitet som har vært på stedet før domkirken ble bygget, og om det var mulig å finne spor etter en eldre trekirke fra før det ble bygget en steinkirke.

Arkeologene har ikke funnet den eldste kirken, men til gjengjeld har de oppdaget langt flere spor etter eldre aktivitet enn forventet.

– Funnene i krypkjelleren viser tydelig at domkirken er bygget på et sted som var i bruk i tidlig middelalder og vikingtid, forteller Hobæk

Innenfor dagens kirkevegger har arkeologene gravd fram godt bevarte spor etter bygninger og jordbruk fra før kirken ble bygget. Stolpehull fra bygninger, staurhull fra gjerder, og striper i jorda etter bruk av ard, er alt tegn på menneskelig aktivitet.

Helt på tampen av undersøkelsene oppdaget de et grophus, altså et lite hus hvor den nedre delen av huset var gravd ned i bakken. Grophuset var fylt av matavfall, kokstein og spor etter håndverksaktivitet.

– Dette er jo et tydelig tegn på bosetningsaktivitet akkurat der domkirken ble bygget. Sett sammen med sporene av dyrkning, så har vi kanskje en lengre periode med bosetning før det ble et kirkested, forteller utgravningsleder Kristine Ødeby.

Funnet langt flere graver enn forventet

At det kom til å være flere gravfunn inne i domkirken var ikke uventet, likevel er de overrasket over omfanget av graver.

– Vi har funnet levningene etter om lag 80 individer under kirkegulvet, forteller Ødeby videre.

Enkelte av disse er hele graver og noe er kun fragmenter. Gravlegging under kirkegulvet var en skikk helt fram til slutten av 1700-tallet, og gravene stammer sannsynligvis fra middelalderen og fram til den siste perioden for litt over to hundre år siden.

I mange av gravene har de funnet gjenstander som kan gir pekepinn på når de stammer fra, som kistelokk, nåler til å feste likkleder, krittpiper og knivslirer. Men de konkrete svarene får de først når skjelettene blir analysert i etterkant.

– Skjelettmaterialet er veldig variert, og det blir spennende å sette i gang med analysen av dette, sier osteolog og arkeolog Sean Denham fra Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Analysene kommer til å gi svar på alder, men muligens også kjønn, sykdomshistorikk og levealder.

Det arkeologene allerede kan si med sikkerhet, er at det var langt flere levninger etter barn under kirkegulvet enn de vanligvis finner. Dette overrasker Denham.

– Vi vet at barnedødligheten har vært høy tidligere, men jeg er overrasket over hvor mange barn som har blitt gravlagt i domkirken. Vi vet at det kun var eliten som ble gravlagt her, og man kan forvente at barn fra velstående familier hadde en større sjanse til å overleve, forteller han.

Kan gravene fortelle noe om den eldste kirken?

Av gravene som er funnet har de aller fleste samme orientering som domkirken, og kun to til tre  er orientert i en øst-vest-himmelretning. Dette er interessant fordi det kanskje kan fortelle noe om plasseringen av den eldste kirken.

– I middelalderen var det vanlig å orientere kirker øst-vest-vendt, og de døde ble gravlagt i samme retning. Dette ble gjort så de ved dommedag kunne se mot Jesus som ved sin gjenkomst skulle komme fra øst, forteller Hobæk.

Den nåværende domkirken er derimot ikke bygget med helt øst-vest-orientering, men det er sannsynlig at en eldre kirke ville ha vært det, basert på både tidlig middelaldersk kirketradisjon og tidligere gravfunn i domkirken.

– I den forrige omfattende arkeologiske undersøkelsen i domkirken, da koret ble undersøkt i 1967, ble det nemlig funnet en rekke graver orientert øst-vest. Spørsmålet er blir da om disse to gravene er fra samme periode, og om mellomrommet mellom koret og disse to gravene, kan være der den eldre kirken stod plassert, sier hun videre.

Om denne hypotesen stemmer får de kanskje svar på etter skjelettene er analysert ved Arkeologisk museum, UiS.

Endelig vet vi hvordan domkirken er fundamentert

En viktig del av arbeidet i domkirken har vært å sikre bygget underveis, og dette har gitt en sjelden anledning til å undersøke murverk og fundamenter. Områder som tidligere har vært skjult av gulv eller bygningsmaterialer, har nå blitt tilgjengelig for bygningsarkeologiske undersøkelser.

– Det er første gang det blir gjort undersøkelser av denne typen dette i skipet og i overgangen til koret. Som resultat vet vi nå hvordan domkirken har blitt bygget og fundamentert, forteller kunsthistoriker Kjartan Hauglid.

Domkirkens ulike byggefaser synes godt i murverket, men det har også gitt flere nye spørsmål. Et langsgående fundament under pilarene er et av mysteriene. Under gulv og tørrmurer har det også dukket opp fram til nå ukjente steinkonstruksjoner.

Funnet av en gjenmurt portal på sørsiden tilhørende den eldste delen av bygningen, og fundamentet til et alter begeistrer Hauglid. Det gjør også flere gravkamre, både fra 1600-tallet og muligens fra middelalderen, selv om de disse funnene også har en bakside.

– Gravkamrene er veldig interessante, og det er spennende å spekulere i hvem de har blitt laget for. Men de samme gravkamrene har også vært gravd så dypt ned at eventuelle spor fra middelalderen under har forsvunnet, fortsetter han.

Nå begynner jobben med å sette resultatene sammen

At mye materiale fra middelalderen har forsvunnet opp gjennom århundrene har blitt tydelig for arkeologene gjennom undersøkelsene.

– Restaureringen av domkirken på 1800-tallet tror vi førte til at mye materiale fra middelalderen ble borte, sier Halldis Hobæk.

De arkeologiske funnene er plassert i ulike deler av krypkjelleren, som små frimerker av spor fra tusen år tilbake i tid. Derfor blir også etterarbeidet veldig spennende.

–I en vanlig undersøkelse ville man i større grad sett helheten underveis, forteller Denham.

– Men på grunn av sikkerhet har vi jobbet i ett og ett kammer, og det er ikke like lett å se hvilke funn som stammer fra samme periode, og dermed hører sammen. Dette puslespillet setter vi i gang med nå.

Utover høsten får de sannsynligvis flere svar. Skjeletter, bygningsrester, gjenstander og jordprøver tas til Arkeologisk museum, UiS for analyse, mens NIKU skal sette sammen datasettene, lage kart og digitale modeller av kirken.

–Det blir spennende å se funnene i sammenheng, og jeg er sikker på at vi både får  flere svar – men også nye spørsmål. Utgravningen har gitt oss mye ny kunnskap om Stavangers tidlige historie. Og ikke minste er materialet en gullgruve for framtidig forskning, avslutter Hobæk.