Knut Paasche
- Avdelingsleder —
- Forsker
- Digital arkeologi
Da vikingskipet på Gjellestad ble oppdaget i 2018, var det en verdenssensasjon. Dette forskningsprosjektet skal gi svar på hva slags sted Gjellestad var i jernalderen og hvordan det ble et maktsentrum i vikingtiden.
Hvilken rolle spilte maktsentre i opprettelsen, konsolideringen og vedlikeholdet av kollektive identiteter, politikk og riker i Skandinavia i det første årtusen? Dette grunnleggende spørsmålet er nøkkelen til vår forståelse av fremveksten av regionale politiske enheter og senere nasjonalstater i det tidlige historiske Skandinavia.
Viking Nativity-prosjektet skal undersøke den herskende eliten i det historiske landskapet i Viken. Det skal forskes på hvordan identitet ble uttrykt, militær kapasitet, evne til å forhandle gjennom symbolske og økonomiske ressurser, og handel.
I 2018 fant NIKU, på oppdrag fra daværende Østfold fylkeskommune, ved hjelp av georadar restene etter et vikingskip på Gjellestad i Halden kommune. Dette skipet har Kulturhistorisk museum, UiO gravd fram og dokumentert skipsrestene.
Med Gjellestad som utgangspunkt skal nå en forskergruppe bestående av arkeologer og historikere undersøke regionale politiske forhold og skiftende politiske konstellasjoner og interesser i området fra romersk jernalder til sen vikingtid (200 – 1000 e.Kr.).
Forskningsprosjektet Viking Nativity: Gjellestad Across Borders ledes av NIKU der dr.phil Knut Paasche er prosjektleder. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom Norsk institutt for kulturminneforskning, Viken fylkeskommune, Kulturhistorisk museum UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Sørøst-Norge.
Området forskerne skal ta for seg er grenseområdene vikingtidens Vingulmork og Hranariki. Dette arealet utgjorde i sin tid et område fra Oslofjorden til Göteborg. Dette forskningsprosjektet skal sette skipsfunnet inn i en bredere kulturhistorisk ramme.
Dette tverrfaglige prosjektet er strukturert langs tre tematiske forskningsområder, der regionen oppfattes som et landskap med vold, grenser og forhandlinger. Fokuset vil være Gjellestad og dets nære omgivelser, hvordan området har betydning for mennesker, nettverk og sammenkoblinger i en større regional skala, og til slutt Gjellestad som et eksempel på et sted av betydning i større politiske konstellasjoner og interessesfærer.
Kjernen i prosjektet er nye geofysiske undersøkelser i området rundt skipsfunnet. Dette er områder som ikke har blitt undersøkt tidligere. Vi forventer ikke å finne et nytt vikingskip, men vi håper å kunne avdekke graver, bygningsrester, og andre bosetningsspor som kan si noe om hva slags aktivitet som har vært her, og over hvor lang tidsperiode.
Undersøkelsene skal danne utgangspunkt for enkelte punktvise arkeologiske utgravninger fra Kulturhistorisk museum, UiO og Viken fylkeskommune. I tillegg skal det tas utfyllende jordprøver av Norsk institutt for bioøkonomi. Jordprøvene vil gi bedre grunnlag for tolkningen av de geofysiske undersøkelsene, samtidig som prosjektet håper på å få en bedre historisk forståelse av den store Jellhaugen.
Dette er en av Nord-Europas aller største gravhauger, men når og hvordan ble det bygget er spørsmål vi gjerne vil ha svar på. Bruken av nyere teknologiske undersøkelsesmetoder vil også danne utgangspunktet for et doktorgradsprosjekt ved forsker på NIKU Lars Gustavsen.
De geofysiske og naturvitenskapelige undersøkelsene skal kombineres med arkeologisk og historisk forskning på eksisterende materiale. Siden lignende steder for det meste er kjent fra fragmenterte skriftlige og materielle kilder, gir en detaljert utforskning av Gjellestad en mulighet til å skrive ny historie. Dersom forskningen her leder fram til ny kunnskap, kan dette være med å danne en metodisk mal for studier av lignende steder med få skriftlige kilder tilgjengelig.
Gustavsen, Lars; Gjesvold, Per Erik; Gundersen, Sigrid; Hinterleitner, Alois; Nau, Erich; Paasche, Knut.
Ved Gjellestad i Halden har NIKU funnet et langhus på nær 60 meter, samt en rekke andre bygninger og graver. Funnet bekreftet det forskerne allerede trodde – stedet der skipsfunnet ble gjort i 2018 har vært et sentralt sted i jernalder og vikingtid. Nå begynner forskningsprosjektet som skal gi svar på gåtene i Gjellestads historie.
Da vikingskipet på Gjellestad ble oppdaget i 2018, var det en verdenssensasjon. Denne uka starter forskningsprosjektet som skal gi svar på hva slags sted Gjellestad var i jernalderen og hvordan det ble et maktsentrum i vikingtiden.
Nye resultater viser at Gjellestad utviklet seg til å bli et maktsenter og høystatussted i vikingtid. Nå er resultatene publisert i Antiquity.
Det er over 100 år siden en vikingskipsgrav ble åpnet i Norge. - Dette blir spennende for oss alle uansett om en er arkeolog eller bare middels historieinteressert, sier vikingskipsekspert Knut Paasche.
Gjellestadskipet er helt tydelig fra vikingtiden, kunne Kulturhistorisk museum fortelle i dag. – Det er gledelig at undersøkelsene beviser hypotesene fra da vi fant skipet med georadar i 2018, sier Knut Paasche, som leder NIKUs avdeling for digital arkeologi.
Funnet av et minst 1000 år gammelt skip på Edøy i Møre og Romsdal har vakt stor begeistring både nasjonalt og internasjonalt. I likhet med Gjellestadskipet ble Edøyskipet funnet ved hjelp av georadar. I en ny sak på forskning.no forklarer NIKUs Manuel Gabler hvordan teknologien fungerer.
Spenningen stiger. Neste uke slipper arkeologene til på Gjellestad.
Finner arkeologene mer på vinteren? Nye georadarundersøkelser skal gi svar.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fikk sammen med et fullsatt Brygga kultursal i Halden en orientering om funnet av skipet og hva som skjer videre.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og Norges nye riksantikvar kommer for å lære mer om Gjellestadskipet tirsdag 20. november kl 13 i Halden. Publikum er også velkommen på Brygga Kultursal.