I en pressemelding fra Universitetet i Oslo forteller Karen Langsholt Holmqvist mer om arbeidet sitt, som hun har gjennomført med Norsk institutt for kulturminneforskning som vertinstitusjon:

Graffiti er ikke et nytt fenomen; både i forhistoriske hulemalerier og i middelalderens kirker ser vi hvordan mennesker har hatt et behov for å legge igjen fysiske spor etter seg. I sin avhandling viser Karen Langsholt Holmqvist hvordan graffiti fra middelalderen kan brukes til å forstå middelaldermenneskers syn på seg selv.

Holmqvist viser hvordan de som skrev graffiti både følger sosiale normer og finner rom for å uttrykke seg kreativt. Samtidig tok de også hensyn til konteksten rundt seg. Mens mange framstilte seg selv som gode troende når de skrev graffiti på kirkeveggen, finner vi også mer løssluppen graffiti om elskov eller skjulte skatter, som for eksempel i et steinaldergravkammer på Orknøyene, som nordiske inntrengere fylte med runegraffiti midt på 1200-tallet.

«Å studere historisk graffiti er viktig fordi det forteller om hvordan mennesker har forholdt seg til verdenen de lever i til ulike tider i historien» forteller Holmqvist, og legger til at likhetene på tvers av historiske epoker er slående: «Innskriftene vi finner fra middelalderen, kan på flere måter sammenliknes med dagens graffiti. Selv om innholdet i innskriftene er ulikt, ser vi i innskrifter fra både fortid og nåtid hvordan folk bruker graffiti til å definere og presentere seg selv, forme verden rundt seg og skape personlige og felles fortellinger.»

Disputasen finner sted i Eilert Sundts hus, audtorium 7, 23. november kl. 13:15, den er åpen for publikum, og vil også strømmes direkte. Lenke til livestream blir publisert her. Disputasen holdes på norsk.