På utgravningsfeltet i middelalderparken har det nå blitt satt opp telt. Ikke først og fremst for at arkeologene skal fryse mindre, men for å beskytte de fremgravde strukturene for regn, snø og temperatursvingninger.

Men feltet er stort, og de to svære teltene dekker ikke alt. Noen har derfor hatt den tvilsomme gleden med å grave avfallslaget på utsiden av teltet. I temperaturer ned til tolv effektive minusgrader er det ingen spøk å være arkeolog.

Heldigvis ordner karma opp.

Kongen av avfallshaugen?

– Jeg holdt på å gjøre meg ferdig. Det snødde tett, jeg var kald og litt lei hele avfallslaget, forteller Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, arkeologen på utsiden av teltet. Opp av jorda trakk hun med frosne fingre det hun trodde var et stort fiskebein. Mangelen på dagslys gjorde at hun ikke umiddelbart kunne se hva slags fiskebein det var snakk om.

– Jeg syntes det hadde litt merkelig form, fortsetter hun. Da hun snudde det rundt, stirret hun rett inn i det smilende ansiktet til en figur med krone og en jaktfalk på armen. En konge?

– Det var ingen i nærheten som jeg kunne vise den frem til, sier Ann-Ingeborg. Og godt var det, for man får fort igjen varmen av å måtte jakte på kollegaer å dele entusiasmen med.

En av de tidligste visuelle fremstillingene av falkonering i Skandinavia

– Det er ingen tvil om at figuren bærer en krone på hodet, sier Kjartan Hauglid, kunsthistoriker og forsker ved NIKU.

– Det er imidlertid litt vanskeligere å avgjøre om det er en konge eller en dronning, fortsetter han.

At den holder en falk betyr ikke automatisk at figuren er en mann, da også kvinner jaktet med falk.

– Utformingen av klesdrakt og det som både kan være hår og hodelin, viser at den er fra midten av 1200-tallet. Hodelin var mote for gifte kvinner på denne tiden, sier forskeren.

– Dette er blant Skandinavias tidligste visuelle fremstillingene av falkonering, altså jakt med falk, forteller han. Vi kjenner bare en håndfull tilsvarende funn med falkesymboler i Nord-Europa. Flere av disse avbilder kvinner.

– Den er sannsynligvis fremstilt ved et verksted i Oslo, og er et av de viktigste gjenstandsfunnene som har blitt gjort i Oslo de siste årene, sier han.

Figurens nederste halvdel er hul, og mye tyder på at det kan ha vært et skaft. På 1920-tallet ble det funnet en lignende knivskaft i Oslo. Desverre er det lite informasjon om dette funnet, men hårsveisen gjør at at Hauglid mener den kan være noe yngre.

Figuren fra middelalderparken er funnet bare et steinkast fra Kongsgården, som var i bruk til begynnelsen av-tallet 1300. Kanskje har den tilhørt en adelig person, om ikke kongen selv.

Detaljert håndtverk

Figuren er 7,5 cm lang og laget av organisk materiale, enten bein eller gevir. Den er dekorert på begge sider, men har et noe flattovalt tverrsnitt. Kronen er lav og med drillede hull. Håret er krøllete og formet i en tidsriktig 1200-tallsfrisyre, eventuelt er det et hodelin. Ansiktet er mildt og smilende, med borrede pupiller. På kroppen bærer figuren en lang kjortel.

Falken sitter på figurens høyre, hanskekledde arm, med bøyd hode ned mot figurens venstre løftede hånd. Fjærdrakten er illustrert med et innrisset rutemønster. Også falken har et borret hull der øyet er.

Kostbar fugl

– Når en falk sitter på armen slik har den ofte hette på, sier Ragnar Orten Lie fra Vestfold og Telemark fylkeskommune. Han er arkeolog og ekspert på falkoneri. -Hetten roer falken. Men hetten ble først innført til Europa av Fredrik II mot midten av 1200-tallet. Fuglen kunne ha blitt holdt i ro ved mating eller stryking med en fjær, utdyper han.

Og det er nettopp det det ser ut som figuren gjør.

– En trent jaktfalk er verd omtrent det samme i dag som i middelalderen, sier Orten Lie. Skal du kjøpe en i dag, må du ut med mellom 200.000 – 400.000 kroner.

– Den billigste taksten på for en norsk falk på 1200-tallet var 240 engelske longcrosspenninger (sølvmynter), det samme som prisen av 4-6 kuer eller 1-2 hester. Og da kjøpte du en utrent fugl med 70% dødelighet, avslutter Orten Lie.

Det er klart at dette var en aktivitet for de veldig få, for eliten, og signaliserte høy status. Falkonering med de mindre fuglene – dvergfalk, tårnfalk og spurvehauk – ble også drevet av kvinner. Dvergfalken ble et symbol på romantikk.

Et krigeraristokrati som drev med falkonering, demonstrerte tydelig at de var hevet over de andre i samfunnet.

Kong Håkon Håkonsson ga falker i gave

Vi vet altså ikke hvem figuren avbilder, eller om det er en kvinne eller en mann. Det finnes flere som passer profilen. Dateringen havner imidlertid innenfor regjeringstiden til Håkon Håkonsson, som var konge i Norge i perioden 1217-1263. Han er kjent som en stor aktør på feltet falkoneri.

Håkon Håkonsson ble ansett som en lærd mann, og brukte mye tid og energi på å «sivilisere» hirden etter modell av europeisk hoffkultur. Som et ledd i alliansebygging sendte han blant annet jaktfalker i gave til alle kongehus i Europa, og til og med Europas grenser. Allianser ble inngått og opprettholdt gjennom ekteskap og gaver. Og den mest dyrebare gaven en norsk konge kunne gi, var nettopp en falk.

I og med at falkonering var vanlig kongelig og adelig praksis i flere hundre år, kan vi ikke sikkert si at det er Håkon Håkonnson som er portrettert. Men det er lov å spekulere.

Dette er bare et av mange spennende funn fra Middelalderparken. Følg med for flere oppdateringer!

Kilder

Olaf Olafsen 1916: Falkefangsten i Norge. I: Historisk tidsskrift.

Ragnar Orten Lie 1996: Falkonering med hauker. I: SPOR

Ragnar Orten Lie 2018: Falconry, falcon-catching and the role of birds of prey in trade and as alliance gifts in Norway (800–1800 AD) with an emphasis on Norwegian and later foreign participants in falcon-catching. I: Raptor and human – falconry and bird symbolism throughout the millennia on a global scale.

Ragnar Orten Lie 2018: Krigerkonger, farao og falker. Falkonering var elitens syssel.

Wikipedia: Djengis Khan