På oppdrag fra Fortidsminneforeningen Aust-Agder har NIKU denne uka foretatt en fargeundersøkelse av Øvregate 1.

Resultatene er klare: det tidligere apoteket og folkebiblioteket har ikke alltid vært hvitt. Bygningen har vært både lys brun, gråblå og gul.

 

Hvitmalte hus ble vanlige i Lillesand rundt 1900, etter at nye pigmenter gjorde hvitmaling billigere mot slutten av 1800-tallet. Før dette var bygningene malt i farger etter inspirasjon fra kontinentet.

-Fargene var ikke tilfeldig valgt, men i tråd med tidsriktige stilidealer, skriver Fortidsminneforeningen på sine nettsider.

Fargetrapp

Konservator Hulda Blix har skrapt fram en såkalt fargetrapp på panel, vinduer og dører på Øvregate 1.

Fargetrappen viser antall malingslag og fargene i kronologisk rekkefølge. Hvert malingslag er avdekket som en liten firkant. Sammen med arkivmateriale og andre analysemetoder kan man finne de tidligere fargene på huset.

Muligheten til å lage fargetrapper finnes på alle hus der originalpaneler og -vinduer er bevart og eldre maling ikke er fjernet.

-Det hadde vært flott å undersøke fargene på flere hus før flere originale panelbord og vindusgerikter forsvinner, sier Blix.

Ulike meninger

Flere av de fastboende som passerte hadde meninger om hvordan Lillesand burde se ut. Ikke overraskende er farger et tema som bringer frem sterke følelser hos folk.

-Vi er så vant til at alt er hvitt, så da vil vi jo gjerne fortsette å ha det sånn, sa en av de forbipasserende.

Følelser har det også vært tidligere. En mann som kom for å se på fargeundersøkelsen kunne fortelle at hans bestefar ble sint da så mange malte husene helt hvite.

-Han var vant til flerfargede hus i ulike varianter, og mislikte sterkt dette nye, moderne ønsket om at husene skulle være like – og ensfargede.

Uavhengig av publikums standpunkt til en eventuell oppmaling av bygningen, var det stor interesse rundt resultatene. Få kunne tro at det hadde vært så mange oppmalinger gjennom tidene.

-Det er jo slik at hus langs kysten males oftere enn andre hus siden de er utsatt for vær og vind, sier NIKU-konservator Nina Kjølsen Jernæs, som også er involvert i prosjektet og har snakket med folk i Lillesand.

Den hvite Sørlandsidyllen står neppe i fare

Blix og Jernæs kan berolige dem som er redde for at den hvite byen nå skal fargelegges.

-Dette er først og fremst dokumentasjon av husets historie, sier Blix.

-Det blir opp til eierne og kommunen hvordan de ønsker at Lillesand skal være. Det er spor av fortiden og dokumentasjon eldre fargevalg som er det viktige i dette prosjektet.

-Hvis noen i fremtiden ønsker å velge andre farger enn hvitt, så finnes det nå et eksempel på fargesammensetning på 1880-tallshus i sentrum. Dette kan fungere som inspirasjon, sier Jernæs.

Farger skifter når moten endrer seg. Det gjør tankegangen også. Hvis fremtidens Lillesandsfolk er nysgjerrig på hvordan byen var før, så har de nå kunnskap om dette gjennom fargeundersøkelser av Øvregata 1.

Til slutt har konservatorene fra NIKU en oppfordring: skal du male huset – uansett farge, så ikke fjern maling som sitter godt.

-La det få være, så legger du igjen viktige spor av fortiden under nytt malingslag samtidig som du vedlikeholder og ta vare på ditt gamle hus.