Oppdatert 1. juli 2024

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet fokuserer på kulturminner og kulturmiljøer som et aktivum for samfunnet, og driver kulturminnerelatert forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som:

• Arkeologiske undersøkelser
  • Bygningshistorie, -bevaring og -tilpasning
  •    Konservering
  •    Kulturminner og klimaforandring
  •    By og byutvikling
  •    Kulturlandskaper og kulturmiljøer
  •    Nordområde og urfolk
  •    Utvikling av teknologibaserte metoder
  •    Kulturminneforvaltning og virkemidler

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner.

På samme nettsted finnes også informasjon om kontaktinformasjon, organisering, årsrapporter, tjenestene som tilbys, strategiplaner og samarbeidspartnere.

Aktuelle verdikjeder

Aktivitetene arkeologiavdelingen selv utøver, innehar liten risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Alle har arbeidskontrakt, er ansatt i NIKU og vi har likebehandling mellom midlertidig og faste.

I hovedsak er våre samarbeidspartnere (saksbehandling) fra offentlig sektor, og det er liten grunn til å tro at det er dårlige arbeidsforhold/mangel på grunnleggende menneskerettigheter i Universitetssektoren, Riksantikvaren (RA), fylkeskommuner og kommuner.

Tiltakshaverne i vedtaksprosjektene har vi ikke like god kontroll på. Mange benytter underentreprenører, som vi ikke skriver avtaler med, men som vi arbeider tett med på anlegg. Vi forutsetter at større aktører, som statsforetak, kommunalt eide virksomheter og fylkeskommuner, har rammeavtaler/entrepriser og følger opp sine forpliktelser etter åpenhetsloven. Mindre og private aktører, kan i større grad ha avtaler med innleide og andre, uten at vi alltid har kunnskap om dette. En måte å sikre oss, er å kontraktfeste prinsippene i åpenhetsloven i avtalene før oppstart.

Rammeavtaler. Vi har rammeavtaler med enkelte internasjonale og nasjonale firma hvor vi har mindre kontroll på hvem som faktisk utfører analyser i utlandet. En måte vi sikrer oss på er å innhente personalia- cv- på hvem som er del av arbeidsstaben.  I tillegg kjører vi offentlige anbud, etter offentlige retningslinjer og skjema, så det formelle skal være på plass.

Produktleverandører. Vi har lite innblikk i leverandørkjedene til importerte produkter, slik som pakkemateriell (poser til funn/funnesker), teknisk utstyr (totalstasjon/CPOS) og klær/verneutstyr. Vi kan i fortsettelsen undersøke om leverandører følger åpenhetsloven før nye innkjøp.

Produktleverandører. Vi har lite innblikk i leverandørkjedene til importerte produkter, slik som pakkemateriell (poser til funn/funnesker), teknisk utstyr (totalstasjon/CPOS) og klær/verneutstyr. Vi kan i fortsettelsen undersøke om leverandører følger åpenhetsloven før nye innkjøp.

For de aktuelle oppdragsprosjektene og leverandørforbindelsene NIKU har hatt i perioden, vurderer vi det som at det er liten risiko for at det har foregått brudd på menneskerettigheter eller akseptable arbeidsvilkår hos våre aktuelle leverandører. Samtidig må vi erkjenne at det er krevende til enhver tid å opprettholde en fullverdig kartlegging av leverandørkjedene.

Konserveringsavdelingen har i perioden brukt flere underleverandører til å løse oppdrag. Disse har alle hatt arbeidsavtaler med gode vilkår for arbeidstid og timebetaling. Prosjektleder tar rollen med å følge opp de innleide når det gjelder HMS, og avdelingsleder støtter opp rundt dette.

Avdelingen har stort behov for innkjøp av kjemikalier og utstyr til felt- og atelierarbeid. Vi bruker stort sett større anerkjente firmaer til å levere kjemikalier (Merck) og norske leverandører til konserveringsmateriell der det er mulig. Vi har ikke kontroll over produsenter og grossister i dette markedet. I perioden (1.1.2023-31.12.23) har vi kjøpt varer og tjenester fra 28 ulike leverandører i Norge og utlandet.

Retningslinjer og rutiner

Informasjonsforespørsler knyttet til åpenhetsloven kan sendes som epost til post@niku.no. Det er stabs- og økonomidirektør Morten Dahl som har ansvaret for virksomhetens etterlevelse av kravene etter åpenhetsloven og eventuelle forespørsler kan også rettes til ham.

Likestilling og mangfold: NIKU ønsker å fremme likestilling, mangfold og inkludering i forskning, kunnskapsproduksjon, oppdragsvirksomhet, innovasjon og ledelse. NIKU skal ha et mangfoldig arbeidsmiljø der alle møtes med respekt uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering. Dette er statuert i NIKUs handlingsplan for likestilling og mangfold 2022-2027, som finnes tilgjengelig på våre nettsider. Eventuelle saker om brudd på gjeldende retningslinjer behandles av NIKUs Likestilling- og mangfoldutvalg.

Alminnelig forskningsetikk: NIKUs forskere skal, som andre forskere, følge etablerte forskningsetiske normer og retningslinjer. Det finnes en rekke slike retningslinjer, både nasjonale og internasjonale, generelle og spesifikke. Noen av dem er lovregulerte, som Forskningsetikkloven og Personopplysningsloven. I andre tilfeller er det snakk om omforente prinsipper, som Forskningsetiske retningslinjer, ved de nasjonale forskningsetiske komiteene eller Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, juss og humaniora. NIKUs ledelse som har det overordnede ansvaret for å sørge for at forskningsetiske normer og aktuelle lovbestemmelser etterfølges i institusjonen. Dette lovpålagte ansvaret ivaretas blant annet ved formulering av klare, interne retningslinjer, samt formidling og opplæring om disse. Opprettelsen av Etikkrådet (internt råd) er et ledd i denne prosessen, NIKUs tilslutning til FFAs (Forskningsinstituttenes Fellesarena) felles redelighetsutvalg er et annet.

Behandling av persondata i forskning: Når NIKUs forskere skal behandle personopplysninger i sin forskning må de, som alle andre, følge Personvernloven (2018). Denne loven iverksatte EUs personvernforordning, The General Data Protection Regulation (GDPR) i Norge og gjorde personvernforordningen til norsk lov. Alle prosjekter som innebærer behandling av personopplysninger skal, i henhold til lovverket, meldes til et personvernombud. NIKU har ikke personvernombud da institusjonens størrelse tilsier at dette verken er nødvendig eller hensiktsmessig. For å påse at vi behandler personvernopplysninger på riktig måte, og opprettholder rådføringsplikten, har NIKU inngått en avtale med Norsk senter for forskningsdata (NSD). I praksis betyr dette at alle prosjekter hvor det samles inn personopplysninger skal meldes til NSD. NIKU har klare rutiner for hvordan forskere skal gå frem for å sikre enkeltpersoner og gruppers rettigheter i forskningsarbeidet med denne type data, også i de tilfellene det er nødvendig med andre typer godkjennelser som Data Protection Impact Assessment (DPIA) eller forhåndsgodkjennelse fra REK (Regional komite for forskningsetikk).