Hva gjør at kulturarv blir omstridt? I NIKUs strategiske instituttprosjekt Contentious Heritage (YCON) har en forskningsgruppe identifisert og analyserte ulike typer og grader av konflikt samt hvordan konflikt oppstår.

Med utgangspunkt i debatten rundt Y-blokken, som var en del av regjeringskvartalet fram til den ble revet i 2021, har prosjektet belyst hvordan et konfliktbilde endres over tid, hvordan kulturarv brukes og oppfattes som verdi og hvordan ulike interessegrupper kommuniserer med hverandre.

Y-blokkdebatten har også vist hvordan konflikt er knyttet til ulik forståelse av kulturarv som symbolsk verdi og hvilken urban målestokk og kontekst kulturarven vurderes i.

YCON-prosjektet har også sett på hvordan den politiske beslutningen om å rive Y-blokken og protestene mot rivning har farget debatten som også handler om andre ting enn kulturarv.

Begrepet omstridt kulturarv/contentious heritage rommer et fagfelt som mange forskere har engasjert seg i, men konflikter rundt kulturarv har eksistert lenge før akademia engasjerte seg i temaet.

Forskningsgruppa har i prosjektperioden forsøkt å danne seg et bilde av hvordan omstridt kulturarv er behandlet som forskningstema samt skrevet artikler som bidrag til forskningslitteraturen som finnes om temaet.

Flere av NIKUs pågående forskningsprosjekter berører kulturarv som er gjenstand for konflikt eller på andre måter inngår i kategorien omstridt kulturarv. Prosjektet DECOPE, som forsker på kulturminner i konfliktområder, har bidratt til å utdype forståelsen av hvordan og hvorfor kulturarv blir omstridt.

Lesing av historien og hvordan historiske lag materialiserer seg i bybildet og gjør seg gjeldende i en planprosess er ikke alltid lett sporbart når ulike perspektiver skal ivaretas og flere interessenter har legitime krav og eierskap til prosessen.

Forståelsen av hvordan ulike perspektiver blir utslagsgivende er like fullt grunnleggende for å forstå hvorfor kulturarv i noen sammenhenger blir omstridt eller blir gjenstand for konflikt og om konflikten oppstår på bakgrunn av ulike syn på kulturarv eller om det er helt andre beveggrunner som forklarer utfallet av en planprosess.

(På engelsk/In English)

Following the terrorist attacks in Oslo and Utøya on 22 July 2011, Norway developed a range of tools to facilitate the country’s recovery from the trauma.

The tools are examined as part of the memorialisation process, following the political and philosophical theory of the ethics of care.

Through this lens, memorialisation shifts from a process that creates (in)tangible outputs for grieving and recovering from terrorist attacks, to one that aims to care for society as a whole.

I 2020 ble regionreformen innført i Norge. Den innebar blant annet å overføre flere oppgaver fra Riksantikvaren til regionene.

I høringsrunden i forkant av at reformen ble iverksatt, ble det ytret flere bekymringer om hva som potensielt kunne skje etter at reformen hadde tredd i kraft. I en nylig gjennomført intervjuundersøkelse viste det seg imidlertid at både ansatte på fylkeskommunalt og kommunalt nivå er rimelig fornøyde med reformen.

Men hva om vi sammenligner disse funnene med det internasjonale akademiske ordskiftet innen Heritage Studies? I denne tradisjonen settes ofte grupper opp mot hverandre: Hvite og fargede, Vesten og urfolk, eksperter og lekfolk. I vår studie er det imidlertid lite som tyder på at slike dikotomier er passende for å beskrive norsk, hverdagslig kulturminneforvaltningspraksis. Det er få tegn til konflikter mellom grupper som en allmenngyldig narrativ.

Et spørsmål som kan stilles er derfor: Gjør det noe om kartet ikke stemmer med terrenget – at teorien ikke stemmer med praksis?

(På engelsk/In English)

Much attention has been paid to iconoclasm and the potential funding of violent political organisations through looting, trafficking and/or racketeering of looters and traffickers.

Meanwhile, very little attention has been paid to the politics of cultural property criminals and the potential funding of violent political extremists who engage in unorganised political/criminal activity or whose criminal activity also constitutes political action.

By looking at their publicly declared ideologies, beliefs and actions, we can see cases of antiquities looters who self-finance extremist activity and cases of antiquities looting that constitute material equivalents to ethnoreligious cleansing.

Will this become a greater problem, as violent political organisations increasingly use unorganised financing mechanisms?