NIKUs utgravingsprosjekt i Tønsberg leter hovedsakelig etter spor av middelalderbyen Tønsberg.  

Her kan arkeologene finne rester av bygninger, gateløp, gjenstander, eller annet. Funnene fra utgravningen kan belyse en rekke faglige problemstillinger, for eksempel knyttet til overgangen fra jordbruksaktivitet til urban bosetning, strukturen av middelalderbyens veifar eller byens sosiale topografi.  

Tønsberg, som regnes som Norges eldste by, ble trolig grunnlagt på 800-tallet. Byen ble et av hovedsentrene i Norge i høymiddelalderen under Håkon Håkonsson, og fungerte til tider som rikshovedstad og administrasjonssentrum for store områder rundt Oslofjorden. Det var Håkon Håkonsson som bygget ut Tunsberghus, som vi kan se restene av på Slottsfjellet rett bak utgravningsstedet. 

NIKUs utgravinger bidrar til å øke kunnskapen om hvordan Tønsberg så ut for mellom 500 og 1000 år siden, og gir oss mye ny kunnskap om livet i middelalderbyene i Norge.  

NIKU arkeologiske utgravinger på Vektertorvet skjer i forbindelse med et arbeid knyttet til overvannshåndtering i byen. Tiltakshaver er Tønsberg kommune og tiltaksområdet ligger i sin helhet innenfor kulturminnet Tønsberg middelalderby hvor de gamle kulturlagene fra middelalderen under asfalten er fredet. Prosjektleder, arkeolog og kontorleder i NIKU Tønsberg Hanne Ekstrøm Jordahl påpeker at vi har et ansvar for å sikre, ivareta og dokumentere kulturminner for ettertiden:  

– Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs, og det betyr at straks man fjerner noe er det borte for alltid. Det er derfor viktig at vi sikrer kulturminneverdiene og kunnskapspotensialet før det blir borte. Vi graver her i samme utstrekning og dybde som det kommunen skal, og ikke noe mer enn det. 

I anledning Tønsbergdagene deltok NIKU med formidlingstand på vektertorvet i Tønsberg sentum hvor folk få vite mer om NIKUs arbeid.  

Området hvor det gjøres utgravinger er inngjerdet og hele veien rundt er det satt opp plakater med informasjon om arbeidet som gjøres, og om tidligere funn og historisk informasjon om middelalderbyen Tønsberg. 

I tillegg stod to av NIKUs arkeologer denne dagen parat for å svare på spørsmål fra publikum og vise frem noen av de nyeste funnene som er gjort på området.  Ifølge prosjektleder Ekstrøm Jordahl er folk nysgjerrige og positive til arbeidet NIKU gjør: 

– Det er bare unntaksvis at vi tyr til graveskje eller mindre verktøy, som for eksempel når vi skal rense fram strukturer eller spesielle funn. Teskje bruker vi kun dersom vi skal drikke te eller spise is. 

– Jeg har opplevd at noen tror arkeologer graver med teskje. Det gjør vi ikke, vi jobber mest med krafse og spade, kan Ekstrøm Jordal fortelle. 

Videre kan hun fortelle at NIKU også benytter gravemaskin for å fjerne de moderne massene før man kommer ned på de eldre kulturlagene.  

Arkeologene har akkurat begynt utgravningen, men har allerede kommet seg godt ned i middelalderlagene hvor de finner både strukturer og gjenstander. 

Bare for et par dager siden ble det funnet et anheng laget av en bjørnetann. Arkeolog Haakon Skudem var den som fant tannen, og kan fortelle at bjørnetenner ofte ble brukt som amuletter i middelalderen. Tannen har et gjennomboret hull for oppheng, og har noen tverrgående innrissede streker.  

Bjørnen ble gjerne forbundet med styrke og kraft, og man trodde at denne kraften kunne overføres til den som bar amuletten. For jegere kunne bjørnetannsamuletter bringe lykke i jakten. Det sies også at bjørnetenner skal ha vært brukt til å kurere tannverk.