Fløan kapell, som opprinnelig stod på erkebiskopens avlsgård Fløan på Skatval i Nord-Trøndelag, er en av bare to bevarte rester av laftede tømmerkirker fra middelalderen i Norge. Den andre er Fiskerkapellet som nå er utstilt i De Sandvigske samlinger på Maihaugen. 

Da svenske tropper rømte fra Trøndelag under den nordiske sjuårskrigen (1563–1570) i 1564, begravde de levningene av Olav den hellige i den lille tømmerkirken på Fløan, like ved Steinvikholmen. Noen måneder senere ble levningene gravd opp igjen og fraktet tilbake til Trondheim. Svenskene var borte, og det var også alt av verdifull utsmykning på Hellige Olavs kiste. Mot slutten av 1500-tallet gikk kirken ut av bruk. 

Da Gerhard Schønning besøkte stedet i 1774 stod bygningen fremdeles, men ble da brukt som låve. I 1849 var bygningen så forfallen at den på tross av protester fra historieinteresserte ble revet.  

En del av tømmeret som fremdeles var i god stand ble gjenbrukt i en ny kornlåve. Da kornlåven ble revet på begynnelsen av 1900-tallet ble det opprinnelige tømmeret fra Fløan kapell tatt vare på og havnet etter hvert i samlingene til Sverresborg Trøndelag folkemuseum. Der ligger det fremdeles i dag. 

I 1985 ble det tatt 16 årringsprøver av Fløanstokkene. Dette materialet har vært viktig for å bygge opp grunnkurvene for dendrokronologi ved Nasjonallaboratoriene for datering ved NTNU Vitenskapsmuseet. Men ingen av prøvene fra den gang hadde barkkant, og de ga derfor ingen sikker datering av kapellet. ​ 

De eldre prøvene ble tatt med et mindre tilvekstbor, og for at de tynne og skjøre prøvene skulle bevares ble de limt fast til et underlag. Limet har «forurenset» materialet slik at det ikke kan brukes til andre formål, som for eksempel karbon-14 datering.  

I forbindelse med årets dokumentasjonsprosjekt ble det derfor tatt over 20 nye dendrokronologiske prøver fra tømmeret, under rettledning av Terje Thun fra Nasjonallaboratoriet for datering ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Selve prøvetakingen gikk over flere dager og ble utført av Anders Gimse fra Trøndelag fylkeskommune, med støtte fra Oddmund Aarø fra Nidaros Domkirkes Restaureringsverksteder (NDR).  

Med god hjelp og tilrettelegging fra folkemuseet ble stokkene grundig dokumentert av kunsthistoriker Kjartan Hauglid, arkitekt Bjørg Agasøster og arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem fra NIKU, samt Karl Magnus Melin, tømrer og arkeolog fra Universitetet i Göteborg.

Med på laget var også Kai Johansen og Per Steinar Brevik fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Morten Pedersen fra Trøndelag Fylkeskommune og Øystein Ekroll fra Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Målet var å lære så mye som mulig om denne litt glemte kirken fra Fløan.

Nasjonallaboratoriet for datering har analysert prøvene, resultatene er klare og forskerne er så heldige å ha fått et sikekrt dateringsresultat.

– De fleste prøvene har yngste bevarte årring fra slutten av 1300-tallet, men funn av barkkant på en av stokkene gjør at vi nå kan si at furutømmeret ble felt i 1405 og at kapellet ble reist tidligst sommeren 1406, sier Kjartan Hauglid (NIKU).

​Og hvem som bygget kapellet?

– Siden Fløan var erkebiskopens avlsgård på denne tiden, kan vi nå med den nye dateringen slå fast at byggherren må ha vært Eskill, som var erkebiskop av Nidaros i perioden 1402–1428.

Kom på seminar på Sverresborg Trøndelag folkemuseum, ​ lørdag 19. oktober kl. 12.00-14.00.​ 

Seminaret er gratis, men det er begrensede plasser. Meld deg på arrangementet her for å sikre deg en plass!

Kan du ikke komme, eller klarer du ikke å vente? Da kan du se denne animasjonfilmen om kirken, dokumentasjonsarbeidet og de nye dateringene: