Les Christina sine svar fra «5 i NIKU»:

Det jeg jobber mest med er konservering og restaurering av malt kirkekunst fra middelalder til 1900-tallet. Det kan være altertavler og alterskap, malerier, skulpturer, og limfargedekor. Til felles har den type verk at det dreier seg stort sett om konservering av bemalt treverk: polykrom skulptur, maleri på panel og lerretsmaleri. Arbeidsfeltet er imidlertid ikke begrenset til religiøs kunst, jeg jobber også med en del profane verk, og i sjeldne tilfeller også med noen andre materialgrupper.

Ved siden av praktisk konservering er jeg også involvert i prosjekter der formålet er å undersøke kunstverk for å øke kunnskapen om materialbruk, maleteknikker og verkprosesser. Selv om jeg ofte jobber med å konservere lignende type materiale, er en stor del av arbeidet mitt alltid knyttet til å finne gode og gjennomførbare metoder for det enkelte verk. En del av mitt arbeid er derfor også å jobbe med å videreutvikle og tilpasse konserveringsmetoder.

Noe som jeg setter stor pris på, er at jeg får sett så mange små og ofte vakre plasser i Norge når vi er på feltarbeid. Det er mange fine kirker og steder og landskap jeg får sett, og møtt de lokale som i distriktene jobber på for å ta vare på Norges kulturminner. Det er alltid spennede å komme seg ut til vanskelig tilgjengelige steder som små øyer som Kinn, Grip eller Veøy.

Spesielt minneverdige prosjekter var konserverings- og undersøkelsesprosjektet med senmiddelalderske bemalte alabastrelieffer fra England. Jeg jobbet sammen med en steinkonservator, og det var i seg selv spennende, men jeg ble også helt hektet til denne typen verk, og har i etterkant undersøkt flere av dem.

Et spesielt stort og krevende, men osgå spennende prosjekt var konservering av maleriene av Kai Fjell fra 1960-tallet på den gamle flyplassen på Fornebu . Dette var et pusslespill av bemalte lerreter som var limt på veggene i avgangshallen på Fornebu. Alt måtte ned, konserveres og opp igjen, og jeg var ganske nyutdannet. Det er sikkert mange som husker Kai Fjells utsmykninger fra da fyplassen fortsatt var i bruk. Jeg synes de er veldig fine.

Vi bruker nok mer tid i dag på å kjøre forprosjekter der vi tester ut konserveringsmetoder for det enkelte verk. Basert på informasjonen fra slike forprosjekter legger vi opp til behandlingsprosjekter der vi konserverer og restaurerer hele verket. Det tror jeg gir et annet utgangspunkt for å finne gode løsninger for det som skal behandles og bevares.

Noen ganger er det nødvendig med flere forprosjekter før vi kommer i mål med en metode. Det er dessverre ikke gitt at vi har svaret på alt ved første forsøk. Jeg tenker også at bevaringsapsektet står sterkest, dvs at vi i liten grad tilbakefører eller rekonstruer verk.

Arbeidet vårt har kanskje også blitt enda mer tverrfaglig. Vi har et tett samarbeid med fagfolk innen inneklima, perventiv konservering, conservation scientists, kunsthistorikere og selvfølgelig med konservatorer fra forskjellige fagfelt, mm.

De pågående klimaendringer er et viktig tema også for bevaring av kulturarv. Kollegaer i NIKU har prosjekter der man følger med hvordan klimaendringene påvirker f.eks. kirkebygg og deres inventar eller andre kulturminner. Beredskap ved naturkatastrofer eller andre hendelser hører til denne utviklingen, men også å utvikle vårt fagfeltet mot mer bærekraftig drift.