Hva skjuler Jellhaug?

Med sine rundt 80 meter i diameter og høyde på 10 meter, omtales Jellhaug utenfor Halden ofte som den nest største gravhaugen i Norge, bare slått av Raknehaugen på Romerike. I forbindelse med forskningsprosjektet Viking Nativity fikk arkeologer fra NIKU muligheten til å finne ut mer om denne store haugen, som ligger et lite steinkast fra skipsgraven som kom for dagen høsten 2018.

Jellhaug var gjenstand for en begrenset arkeologisk undersøkelse på 1960-tallet, men resultatene fra denne undersøkelsen er mangelfulle. Det er for eksempel uvisst om det som vi ser i dag – som er en rekonstruksjon av haugen fra slutten av 80-tallet – er en korrekt gjengivelse av hvordan haugen opprinnelig så ut.

Arkeologene stiller spørsmål ved om det har dreid seg om én enkelt stor haug, eller om det er en naturlig forhøyning i landskapet der det har ligget flere mindre hauger.

– Dette kan vi dessverre ikke lese ut av dokumentasjonsmaterialet fra undersøkelsene på 1960-tallet, siden mye av dette er gått tapt, sier Lars Gustavsen. Han er arkeologen som har ledet feltundersøkelsene i prosjektet Viking Nativity, der et team har utført utfyllende georadarundersøkelser i landskapet rundt skipsgraven ved Gjellestad.

Et annet problem er at dateringene fra undersøkelsen er ganske grovmaskede, noe som kommer av at dateringsteknologien den gangen ikke var like sofistikert som den er i dag.

– De to dateringene som har vært brukt for å si noe om haugens alder, ga dateringer fra 350 – 650 e.Kr., og mellom 670 – 990 e.Kr. Med et slikt spenn er det vanskelig å si noe om hvordan haugen skal settes i forbindelse med de andre funnene som er gjort i Gjellestadområdet, fortsetter Gustavsen.

Et spesielt forhold ved undersøkelsene av Jellhaug er at det ikke ble gjort funn av menneskebein i haugen. Dermed føyer Jellhaug seg inn i rekken av storhauger der det ikke er sikre spor etter begravelse – som for eksempel den tidligere nevnte Raknehaugen, flere av haugene på Borre, Halvdanshaugen på Ringerike, og så videre.

– Spørsmålet er derfor om disse haugene i det hele tatt skal forstås som gravhauger, eller om de har hatt en helt annen betydning for haugbyggerne, sier forskeren.

For å kunne sette haugen i sammenheng med funnene ute på Gjellestadjordet, gikk arkeologene inn i haugmassene med et prøvebor. Dette ble gjort for å ta ut prøver til ulike analyser. Målet var å forsøke å besvare noen av problemstillingene nevnt ovenfor.

Forsker og arkeolog Rebecca Cannell forklarer hvordan de ha gått frem:

– I forkant av prøveboringene gjennomførte vi en detaljert georadarundersøkelse av haugen for å finne områder som var frie for stein. Slik begrenset vi mulighetene for at boret ville stanse eller sette seg fast, samtidig som at vi hadde et håp om at georadarresultatene kunne gi oss mer forhåndsinformasjon om lagene inne i haugmassene.

For å optimalisere georadarundersøkelsene, ble undersøkelsene gjort med en lavfrekvent georadarantenne, og arkeologene valgte å kjøre på vinterstid, som bidro til at radarsignalene kunne trenge godt ned i haugen. Radarantennen ble trukket langs snorer som var lagt over haugen med én meters avstand, noe som resulterte i at arkeologene fikk hele 80 detaljerte radarprofiler gjennom haugmassene. Og resultatene var over all forventning.

– Ikke bare fikk vi oversikt over hvor i haugen det var mest hensiktsmessig å sette ned boreprøver – vi har også endt opp med et detaljert digitalt kart over haugen og hvordan denne er bygget opp.

Deretter kunne arkeologene fra NIKU sette i gang med en prøveboring. Ved hjelp av kjernebor som ble drevet flere meter ned i haugmassene ble det tatt 16 boreprøver fra sidene i haugen.

Boreprøvene viste at haugen er lagdelt og svært kompleks, og de ga videre muligheten til å hente ut prøver til radiokarbondatering og mikromorfologiske analyser.

– Resultatene er for tiden under bearbeiding, men vi har allerede fått bekreftet at Jellhaug sannsynligvis ble bygget en gang mellom folkevandringstid – merovingertid, og at massene består ulike typer materialer fra nærmiljøet, sier Cannell. Men de viser også at forholdene inne i haugen er langt mer kompliserte enn det vi tidligere har trodd, og at den rekonstruksjonen vi ser i dag kanskje ikke er helt riktig. Uansett viser dateringene at det har vært aktivitet i dette området på samme tid som noen av langhusene ute på Gjellestad-jordet ble bygget.

Arkeologene jobber nå med å sammenstille informasjonen fra disse to undersøkelsene, og de håper å kunne si noe mer om haugens oppbygning og dens betydning for forståelsen av landskapet rundt Gjellestad innen kort tid.

Du kan lese mer om undersøkelsene i den vitenskaplige artikkelen Rethinking Jellhaug i denne spesialutgaven av Viking. Der finner du også mange andre spennende artikler fra forskningsprosjektet.