Båtgrav fra yngre jernalder funnet på torvet i Trondheim

— —

Torget i Trondheim har skjult en båtgrav som mest sannsynlig stammer fra en periode mellom 600-tallet og vikingtid.

Publisert

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Helt på tampen av utgravningen på torvet ble arkeologene klar over en nedgravning med en noe spesiell form i den naturlige sanden.

Nedgravningen var skadet flere steder av yngre groper og stolpe hull, men den ser ut til å være båtformet.

– Forsiktig graving har vist at det er ingen trevirke igjen, men klumper av rust samt enkelt dårlig bevart nagler viser at det sannsynligvis er en båt som er gravd ned her, sier Ian Reed i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som står for utgravningene på torvet på vegne av Trondheim kommune og Riksantikvaren.

Båtrestene er minst 4 m lang og er orientert omtrent nord-sør.

Restene av en båtNedgravningen er skadet flere steder av yngre groper og stolpehull. Forsiktig graving har vist at det ikke er noe trevirke igjen, men klumper av rust samt enkelte dårlig bevarte nagler som viser at det sannsynligvis er en båt som er gravd ned her. Båtrestene strekker seg over 5 m lengde og er orientert omtrent nord-sør.

Skjelettrester

Det var lite å finne i massene i båten, beinene som ble avdekket var veldig dårlig bevart. Deler av to langbein funnet i forskjellige deler av båten har den samme orientering som båten.

– Dette tyder på at det kan være et menneske skjellet som var blitt begravd i båten. På grunn av de dårlige bevaringsforhold må vi foreta en DNA analyse av beinene for å være 100 % sikkert på at de er fra et menneske, sier Reed.

Bronseplate og nøkkel

Inntil et av beinene ble det funnet en liten bronse plate, det er foreløpig uvisst hvilken funksjon den har hatt.

– I et stolpehull gravd gjennom midten av båten, ble det funnet en skjebor og en del av en nøkkel til et lite skrin. Hvis den stammer fra graven, er graven trolig fra 600-700-tallet til 900-tallet, sier Reed.

 

BåtgravBåt i gravhaug er ikke helt uvanlig i Norsk sammenheng. Her gravhaug med båt/skip fra Myklebostad i Nordfjord. Foto: Knut Paasche, NIKU
Graven har ligget på en høydeKartet viser hvordan landskapet kan ha sett ut mellom 600- og 900-tallet.

Kan det være en Åfjordbåt?

Beliggenheten vekk fra havnen og sjøen forteller arkeologene at det da må være en båtgrav fra yngre jernalder.

Det kan altså være båt som har som er gravet ned i bakken og fungert som en «kiste» for den døde. I så fall har det ganske sikkert vært bygget en gravhaug over båten/graven, sier Knut Paasche i NIKU som er spesialist på arkeologiske skipsfunn og har doktorgrad på vikingskip.

Han mener at funnet kan passe godt med en Åfjordbåt som er båttypen vanligst i tradisjonen på Trøndelagskysten.

– Denne er relativt flat i bunnen midtskips. Båten kan også være flatbunnet ettersom den er beregnet på å gå i grunne partier på Nidelven.

Tegning av en ÅfjordbåtEn så gammel båt som den som er funnet på torvet ville hatt sideror og ikke stevnror. Kilde: Nordlandsbåten og Åfjordsbåten av G. Eldjarn og J. Godal, 1988.

Båtgraver er svært vanlig både i Merovingertid og Vikingtid, men i Trondheim er det første gangen det er påvist en båtgrav fra denne perioden.

– Igjen et funn som viser til et Trondheim eldre enn middelalderbyen. Andre kaupanger fra vikingtid, eksempelvis på Birka, Gokstad eller Kaupang, har alle gravfelt i nær tilknytning til handelsplassen, sier Paasche

Arbeidet med båten har nå foregått i en uke på overtid men er nå avsluttet.

Utgravningen er finansiert av Trondheim kommune og Riksantikvaren.