Gudegaver fra Stange
I den populærvitenskapelige artikkelen, "Forunderlige flintfunn i Stange Vestbygd", skriver arkeolog Hilde Rigmor Amundsen om noen spesielle flintgjenstander som er funnet i Stange på østsiden av Mjøsa.
To samlete funn med sett på to og to store og spesielt utformete flintflekker er funnet i sammenhenger som er tolket som offernedleggelser til tidens guder.
Flintflekkene har en utforming som minner om såkalte løvkniver av flint som i Sør-Skandinavia dateres til yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.).
Løvknivene var skjæreredskaper og ble brukt til høsting av korn, siv og løv i datidens jordbrukssamfunn. I Danmark og Sør-Sverige er løvkniver nedlagt i jorden som rituelle eller religiøse ofringer, ofte i sett på to og to eller flere eksemplarer, og de er også funnet på bronsealderens boplasser.
Imitasjoner?
Flintflekkene fra Stange er å anse som imiterte løvkniver, det vil si at de ligner på de sør-skandinaviske løvknivene i utforming, men de er derimot ikke tilvirket med den samme teknologien.
Det må bety at menneskene som holdt til i Stange i yngre bronsealder, ikke hadde den teknologiske kunnskapen som skulle til for å tilvirke ekte løvkniver.
Under yngre bronsealder var løvkniver dessuten en handelsvare som ble transportert som ferdigtilvirkete gjenstander eller halvfabrikata over store deler av søndre Skandinavia.
Laget av lokal flintsmed
Det kan likevel se ut til at en lokal flintsmed i Stange kunne kunsten å lage flintflekker som lignet de sørskandinaviske løvknivene, både formmessig og i forhold til funksjon, som skjæreredskaper til bruk i landbruket.
En annen mulighet er at flekkene er importert fra et annet område, sannsynligvis fra et sted lenger sør. De imiterte løvknivene forteller en interessant historie om det eldste jordbruket på Stange.
For å få forståelse av bakgrunn og miljø, omtales øvrige gjenstandsfunn, offerskikker, gravminner og gravskikk, boplasser og bygdeborger i nærområdet til funnstedene til de lokale løvknivene.