De digitale arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og arkeologene fra Østfold fylkeskommune gjennomførte georadarundersøkelser på Gjellestad kledd i vinterdrakt den 15. januar.

Sist høst kunne arkeologene konstatere at det blant annet ligger stort gravfelt med en skipsgrav på gården. Hensikten med å kjøre over området på ny er å skaffe mer informasjon om hva som befinner seg under bakken.

– Vi vil se om en georadarundersøkelse på vinterstid viser flere strukturer, både i områdene der vi allerede har påvist arkeologi, men også på endel av jordet der vi ikke har funnet noe, sier Lars Gustavsen, arkeolog i NIKU

Værforhold påvirker resultatene

De første georadarundersøkelsene på Gjellestad ble gjennomført i april 2018, like etter snøsmelting og på et tidspunkt da matjorden på åkeren var mettet med vann.

Den påfølgende undersøkelsen ble gjennomført i august etter en særdeles tørr sommer, og nærmest hele åkerområdet på 4 hektar kunne kjøres.

– De geofysiske forholdene var altså svært ulike ved de to undersøkelsestidspunktene, noe som førte til ulike sluttresultater med tanke på påvisningsgrad, detaljnivå og generell datakvalitet. Derfor ønsket vi da å kjøre hele åkeren på nytt, under andre klimatiske (og derfor geofysiske) omstendigheter, sier Gustavsen.

Fine vinterforhold på Gjellestad

Gjennomkjøringen var vellykket i kaldt vær men med lite snø. Nå skal forskerne tolke dataene.

– Tolkningsprosessen er tidkrevende og kan ta lang tid. Det er mange faktorer som spiller inn i prosessen så det er dessverre vanskelig å spå nøyaktig når de endelige resultatene er klare, sier Gustavsen.

Likevel håper NIKUs forskere kunne presentere dataene i løpet av våren.

Flere metoder = mer informasjon

NIKUs digitale arkeologer håper å kunne ta i bruk en rekke verktøy for å få mest mulig informasjon ut av strukturene på Gjellestad i løpet av våren og sommeren, og helst i forkant av en eventuell utgravning.

– Undersøkelser med magnetometer vil kunne gi informasjon om eventuelle jernholdige metallgjenstander i jordsmonnet, og vi håper for eksempel å kunne se om skipsgraven inneholder skipsnagler.

Arkeologene har også som mål å benytte elektromagnetisk induksjon (EMI). Det er en metode som måler magnetiske og konduktive egenskaper i jordsmonnet. Dermed kan det gi informasjoner om teksturgrupper i jordsmonnet, om eventuelle aktivitetssoner og spredningen av metallfunn.

– Basert på dette vil vi forhåpentligvis kunne trekke konklusjoner om bosetningshistorikk, paleotopografi og eventuelt om fyllmasser i de allerede påviste strukturene på åkeren, sier Gustavsen.

Arkeologene håper å få gjennomført undersøkelsene før sommeren 2019.