Frem fra skyggen: Skyggemalerier i norske kirkerom
Som skygger på en vegg. Lenge har de blitt oversett, overmalt og glemt. Nå er det på tide å få skyggemaleriene frem i lyset.
Av Elisabeth Andersen og Susanne Kaun
Illusjonsmalerier, også kalt «Trompe-l’œil», (øyet som bedras) er en betegnelse på motiver som framstilles så naturtro at betrakteren skal tro de er virkelige. Slike illusjonsmalerier var særlig populære i barokken, og mange kjenner dem igjen fra praktfulle store europeiske kirker og slott. Men de finnes også i våre kirker. En type illusjonsmaleri som har blitt oversett, ofte overmalt og glemt er de såkalte «skyggemaleriene».
Skyggemalerier dukket opp i kirker i Nord-Europa på 1600- og 1700-tallet. Skyggene har senere blitt overmalte eller fjernet for å få frem middelalderdekor. Men i norske kirker, både steinkirker og trekirker, har vi bevart flere skygger – helt eller delvis – som kan gi oss et bilde av hva dette fenomenet er. Vi har nå dokumentert og studert de norske skyggemaleriene: hvordan var de utformet, når fikk vi dem og hvorfor?
Konservator Susanne Kaun og kunsthistoriker Elisabeth Andersen jobber for tiden på et forskningsprosjekt om kalkmalerier i norske kirker.
Skyggemaleriene fenget deres oppmerksomhet nettopp fordi de hittil har fått veldig lite oppmerksomhet. De blir sjelden nevnt i studier, og heller ikke i forbindelse med veggmalerier i kirker.
11.-12. september i år arrangerer de seminar om kalkmalerier i norske steinkirker.
Hva er et skyggemaleri?
Et skyggemaleri er som navnet sier en grå eller svart malt skygge som omgir et kirkeinventar for å skape illusjonen av lys som kaster skygge bak en gjenstand. Vi finner slike skyggemalerier i hovedsak bevart bak altertavler og epitafier (minnetavler som kan henges på veggen), men også skulpturer, prekestoler og kirkestoler.
Skyggene ble malt etter at gjenstanden var montert på veggen, og maleren malte kun så langt bak gjenstanden som penselen rakk. Skyggemaleriene var antagelig ikke en del av et dekorativt program i kirkerommet, men knyttet til inventardelen, både fysisk og kanskje også økonomisk.
Kan fortelle om endringer på gjenstander
Skyggemaleriene kan fortelle oss hvor gjenstander har vært plassert i kirkerommet, de kan si noe om gjenstandenes opprinnelige form og eventuelt endringshistorikk.
I Ringsaker kirke ble det funnet og avdekket en skyggedekor i en av korsarmene i 1959. Gjenstanden skyggen tilhørte, et epitafium fra 1632, hang da et annet sted i kirken. Etter restaureringen, ble tavlen plassert på sin opprinnelige plass. Men passer epitafiet og skyggen virkelig sammen?
Skyggen har kuler både oppe og nede som vi ikke finner på epitafiet. Og de to evangelistfigurene øverst fremstilles ikke i skyggen. Betyr det at det mangler kuler på epitafiet? Og hva med evangelistene? Kan de ha tilhørt en annen gjenstand? Slike spørsmål er interessante å spørre når man ser på skyggedekor sammen med gjenstanden.
Les hele teksten på forskning.no.
Les forskningsartikkelen «Shadow Paintings: A Neglected Type of Wall Painting«
