I Kjøpmannsgata i Trondheim sentrum gjøres det arkeologiske undersøkelser før Kjøpmannsgata ung kunst skal få sitt nye bygg på tomta. I dette området har det vært by siden middelalderen, og i nærheten har det vært en kirkegård. Men funnet av en grop med hundrevis av skjeletter er mildt sagt spektakulært.

Respektfull gjenbegravelse

Arkeolog og utgravningsleder Ingeborg Sæhle forklarer at det som med første øyekast kan se ut som en massegrav, egentlig er en respektfullt utført gjenbegravelse.

– Det ser kanskje brutalt ut med lag på lag med skjeletter samlet i en grop. Men når vi har undersøkt samlingen med skjeletter nærmere har vi oppdaget hvordan de er plassert i en forseggjort trekasse, nesten som en kiste. De har blitt gjenbegravd slik at de fremdeles kunne hvilke i vigslet jord.

Per nå antar de at det er om lag 200 individer som er samlet i graven, og arkeologene har gravd seg rundt én meter nedover.

Akkurat når flyttingen av individene fra kirkegården har blitt gjort vet ikke arkeologene, men de antar at det har skjedd i forbindelse med byggearbeider på 16-1700-tallet. Ingeborg Sæhle forteller at det ikke er uvanlig at skjeletter flyttes og blir gjenbegravd, men en størrelsesorden som denne er virkelig av de sjeldne. Med sitt omfang og gode bevaringstilstand utgjør beinmaterialet i gropa et viktig og spennende forskningsmateriale om menneskenes liv og leveforhold i middelalderen.

Bekrefter middelalderkirkegård i området

Prosjektleder for utgravningen, Silje Rullestad, forteller at de visste at det har vært en kirkegård i nærheten. I tillegg til skjelettgropen har arkeologene også funnet tre graver plassert slik de må ha vært i middelalderen.

– Vi vet at det har vært en kirkegård sør for vårt utgravningsområde,  men ut fra tidligere mindre undersøkelser så det ut til at vi befant oss nord for denne. På 1800-tallet ble det gravd i området. Da fant de skjeletter, kister og en gravstein fra 1100-tallet, men alt dette var lenger sør. Hvor langt nord kirkegården gikk visste vi derimot ikke, men med funn av disse gravene kan vi si det mer presist.

Neste steg er forhåpentligvis å få undersøkt de intakte gravene i kirkegården og få dateringer som kan si når kirkegården var i bruk. Arkeologene håper også på funn som kan si noe om størrelsen  på kirkegården, og avgrensingen av denne gravplassen opp mot andre middelalderkirkegårder i byen.