Klokka 09:30 tirsdag 24. september går brannalarmen i Tromøy kirke utenfor Arendal. Den fiktive brannen skyldes overoppvarmede panelovner, ikobla og gjenglemt i sakristiet. I kirken fra ca 1150 finnes det en rekke uerstattelige kulturminner, og spørsmålet blir om disse kan reddes.

– Vi ønsket å få til en realistisk brannøvelse, forteller Nina Kjølsen Jernæs, som er konservator hos NIKU og prosjektleder for arbeidet med kriseberedskap i Agderkirker, og med en situasjon hvor brannvesen og restverdiredningstjeneste fikk teste ut i praksis de redningsplanene som ble utarbeidet i forkant av øvelsen.

Praktisk øvelse på redning av gjenstander

Kort tid etter alarmen gikk var Østre Agder brannvesen fullt utstyrt og på plass ved kirka. Etter de hadde «slukket brannen» skulle de så følge en plan for evakuering av gjenstander fra kirka. Gjenstandene var i dette tilfellet kopier av den type kulturminner av høy historisk verdi man finner i en kirke – som bibler, tekstiler, sølvtøy og døpefont.

– I mange tilfeller er det laget planer for hvilke gjenstander brannvesenet skal prioritere å redde ut i en krisesituasjon, og hvordan disse skal håndteres. Det å følge planene er derimot noe det sjelden øves på, og ofte ser brannvesenet disse for første gang midt i en krisesituasjon. Øvelsen og evalueringen i etterkant ga matnyttige innspill for hvordan å forbedre planene.

Å være godt forberedt krever samarbeid

I Norge har 23 av brannstasjonene også en egen restverdiredningsenhet, som jobber særskilt med å redde verdifulle gjenstander etter brann, vannlekkasjer eller andre skader. I øvelsen var disse på plass kort tid etter brannvesenet.

– Ansvaret til restverdiredningspersonalet er å minimere skadene når en ulykke først har skjedd. Når det gjelder til kulturminner som de man finner i Tromøy kirke, er dialog mellom brannvesen og restverdiredningstjenesten med blant annet kirkeeier og konservator nødvendig for å ha laget gode planer i forkant. Siden Tromøy kirke er fredet, var også Riksantikvaren involvert.

Et mål ved prosjektet var derfor også å sørge for at de ulike partene kjenner hverandre på forhånd, sånn at planen som foreligger for redning er så gode som mulig. Nina Kjølsen Jernæs håper at denne øvelsen inspirerer flere til å samarbeide tettere.

– Målet er selvsagt at alle kirker skal ha gode redningsplaner for kulturminner, og at alle som berøres vet hva som skal gjøres hvis en ulykke først skjer.

Prosjektet «Beredskap i Agderkirker» er et samarbeid mellom NIKU, KA, Riksantikvaren, Agder og Telemark bispedømme, Østre Agder brannvesen og Kristiansandregionen brann og redning.