I et nylig utkommet bokkapittel skrevet i forbindelse med forskningsprosjektet Heritage Values (H@V) har Torgrim Sneve Guttormsen og Joel Taylor analysert mediedebattene om Ekebergparken. Der ser de på hvordan konflikter og debatter om kulturarv er verdifulle ressurser i arealplanlegging
Satsingsområde by
Urban kulturarv – tidsdybde, karakter og potensiale i byutviklingen er en av NIKUs fire strategiske instituttsatsinger (SIS) 2016-2020.
Kontakt oss
I denne strategiske bysatsingen blir det tatt utgangspunkt i noen av de utfordringene som dagens bytransformasjon reiser.
Synliggjøring av behov for byutviklere og brukere
Forskningen som foregår i prosjektet har en to-delt målsetting: På den ene siden å bidra til å synliggjøre for byutviklere og –planleggere hvilken rolle den urbane kulturarven kan ha i bytransformasjonen.
På den andre siden å bidra til å synliggjøre behovet byens brukere har i forbindelse med hvordan den urbane kulturarven skal forvaltes og brukes på en bærekraftig måte for fremtidens generasjoner.
Urban kulturarv som en samfunnsressurs
Forskning på hvordan urban kulturarv er og kan være en samfunnsressurs kan bidra til å skape dialog og samhandling så vel forståelse og kunnskap om den urbane kulturarvens utviklingsmuligheter.
Basert på solide forskningsresultater vil denne strategiske satsingen styrke NIKUs rolle som kompetansesenter for kunnskap om byens historie og kulturarv.
NIKU vil stå bedre rustet til å argumentere for hvorfor det er sentralt at dagens beslutningstakere forstår og etterspør kunnskap om den historiske dimensjonen før vesentlige beslutninger omkring byutvikling fattes.
Hovedproblemstillinger
To hovedproblemstillinger legger rammene for hvordan denne instituttsatsingen er organisert:
- Hvordan kan byens kulturarv være en ressurs for dagens og morgendagens byplanlegging?
- Hvordan kan hensynet til ivaretakelse av kulturhistoriske verdier i by innpasses målsettingen om klimatilpasset og bærekraftig byutvikling, kulturelt mangfold og velferd?
Forskningsaktivitetene har forankring i den brede kulturarvslitteraturen og de teoretisk-metodiske problemstillingene som reises her. Men den drar også veksler på resultater fra annen tverrfaglig forskningen om byen, eksempelvis innenfor samfunnsforskning.
Vanlige metoder innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner blir tatt i bruk (diskursanalyse, case studier, intervjuer, observasjoner etc.).