I et nytt dokumentasjonsprosjekt ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har forskere undersøkt tømmeret fra den tapte middelalderkirken Fløan kapell på Skatval. Nye dendroprøver har nå gitt svar på når den spesielle kirken ble bygget, og av hvem.
Ferske undersøkelser har påvist restene av en eldre steinkirke i ruinen til St. Sunnivakirken på Selja. Bygningen har murverk og konstruksjonstrekk som er karakteristisk for angelsaksisk byggetradisjon og kan være en av Norges aller første murte steinbygninger.
Gikk du glipp av den siste dagen i forskningsuka? Her finner du opptak av de ulike innleggene, og mer om forskning på kulturarv og bredskap.
Denne uken borer forskere hull i mursteiner fra ulike vegger i Akershus slott. Målet er å datere de ulike fløyene for å finne ut når og i hvilken rekkefølge borganlegget ble bygget.
Ekstremværet «Hans» blåste i forrige uke gjennom et område med høy tetthet av kulturhistoriske bygninger. Her befinner blant annet mange av Norges 28 bevarte stavkirker seg. Fagfolk ved NIKUs beredskapstelefon står hver dag parat til å gi råd om hvordan man i best mulig grad kan begrense skadeomfanget på kulturhistoriske viktige bygninger og inventar.
En av NIKUs konklusjoner etter å ha tilstansanalysert Roald Amundsens hjem på Svartskog, er at det raskt må tas grep for å hindre fuktskader på villaen fra 1869.
På vegne av Nordisk ministerråd har NIKU evaluert hvordan klimarelaterte tiltak påvirker kulturminner i Norden. Resultatet er en rekke anbefalinger til hvordan man kan på ulike forvaltningsnivå kan sørge for at nødvendige tiltak i et endret klima ikke går på bekostning av kulturarv.
Kalkmaleriene på korbuen i Sauherad kirke, også kalt demonveggen, har vært en gåte siden veggen ble restaurert i 1940. Dekoren har blitt antatt å være fra 1600-tallet, men ingen har kunnet plassere den i en kunsthistorisk sammenheng, eller funnet dens like.
Ny forskning har avdekket at denne fascinerende og samtidig uforståelige dekoren er langt yngre enn tidligere antatt. NIKU-forskerne konkluderer med at den må ha blitt skapt av konservator Gerhard Gotaas i årene 1940-41.
På den værharde øya Moster har NIKU tatt i bruk nye digitale metoder for å dokumentere Moster gamle kirke.
Fredrik Berg og Elisabeth Andersen har i Fortidsminneforeningens årbok for 2020 skrevet om flere resultater fra det pågående forskningsprosjektet Norges gravkapeller.
Økt turisme og klimaendringer fører til at kulturminner skades og går tapt. I et nytt forskningsprosjekt skal NIKU sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) se på det kombinerte stresset fra disse to faktorene på sårbare kulturminner på Svalbard og Hardangervidda.
En tilstands- og sårbarhetsvurdering av utvalgte krigsminner i Longyearbyen.
