Arkeologiske utgravinger i Oslo har gitt ny kunnskap om osloborgernes liv i middelalderen. I boka «Det gamle Oslo 1000–1624» kan man lese om alt fra byens fysiske utforming til innbyggernes hverdag, helse og religiøse liv.

Arkeologiske utgravinger i Oslo har gitt ny kunnskap om osloborgernes liv i middelalderen. I boka «Det gamle Oslo 1000–1624» kan man lese om alt fra byens fysiske utforming til innbyggernes hverdag, helse og religiøse liv.
Analyser av skjelettet som ble hentet ut av brønnen på Sverresborg i Trondheim i 2016 kaster nytt lys over en dramatisk historie fra kong Sverres saga. Nå vet forskerne hvor gammel mannen var, hvordan han så ut og hvor i Norge han var fra.
I et nytt dokumentasjonsprosjekt ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har forskere undersøkt tømmeret fra den tapte middelalderkirken Fløan kapell på Skatval. Nye dendroprøver har nå gitt svar på når den spesielle kirken ble bygget, og av hvem.
I sagaene er veien beskrevet som en av Oslos mest betydningsfulle, men inntil nylig har den vært feilplassert på kartet. Ny forskning har endret dette.
Riksantikvaren og Sysselmesteren på Svalbard har gitt en sjelden tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser på Kvitøya. Det er kun mulig å komme i land på Kvitøya noen få uker i året, og i august drar NIKU av gårde. Kanskje vil også et polarhistorisk mysterie bli løst.
Forskningssystemet må innrettes for å gi forskningsinstituttene rammebetingelser som gjør dem i stand til å løse fremtidens samfunnsutfordringer.