Endringer i et samisk-norrønt grenseland
Den nypubliserte artikkelen 'Changing histories and ethnicities in a Sámi and Norse borderland' handler om langsiktige kulturelle og sosiale prosesser i to kommuner i Hedmark.
(Bildetekst) Trommehammer C26831a (begge sider), Rendalen. © Foto: Eirik Irgens Johnsen,Museum of Cultural History, University of Oslo/CC BY-SA 4.0. Trommehammeren har norrøn Ringeriksstil på den ene siden og samisk flettbåndsornamentikk på den andre siden.)
Hedmark fylke i sørøstre Norge representerer søndre del av det samiske bosetningsområdet i Fenno-Skandinavia, og utgjør samtidig et samisk-norrønt grenseland.
Med kommunene Rendalen og Engerdal i nordøstre Hedmark som studieområde, omhandler artikkelen Changing histories and ethnicities in a Sámi and Norse borderland langsiktige kulturelle og sosiale prosesser i oppkomst og vedlikehold av etniske relasjoner og grenser, tolket og analysert gjennom nyere teoretiske perspektiver på etnisitet og kulturtradisjoner.
Fra bronsealder til middelalder
To kulturhistoriske perioder er vektlagt i studiet, henholdsvis senneolitikum og bronsealder (2350 – 500 f.Kr.) og jernalder og middelalder (500 f.Kr. – 1500 e.Kr.). Ulike grupper mennesker benyttet forskjellige landskap, sett gjennom variasjoner i bosetning og erverv, grenser og nettverk i et langtidsperspektiv.
To divergerende hovedmønstre er et viktig resultat av studiet. I neolitikum og bronsealder viser fordelingen av det arkeologiske materialet mot en grense mellom to kulturtradisjoner. De to gruppene var tilknyttet ulike geografiske områder og hovedvassdrag, og hadde sine forbindelser til forskjellige kulturer utenfor studieområdet. Samtidig er det tegn på kontakt mellom nabogruppene, reflektert i likhet i steinteknologi samt i flint- og kvartsittdolker.
Artikkelen er et resultat av forskningsprosjektet Cultural history, cultural heritage management and mediation in a South Sámi and Norse borderland (2012 – 2015). Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd og ledet av NIKU, med Østlandsforskning, NTNU-Trondheim og Linköpings universitet som partnere.
I jernalder og middelalder oppstår et annet mønster. Innenfor begrensete områder er det funnet et blandet materiale av samisk versus norrøn karakter, noe som tyder på kulturmøter. Et blandet materiale ses også i gravmaterialet i fjellene samt i gjenstander med en todelt symbolikk, spesielt en samisk trommehammer fra Rendalen med både samisk og norrøn dekor.
Samisk og norrønt samarbeid i jernalder og middelalder
Samer og norrøne folk samarbeidet trolig i fangst av elg og rein, og i handel med fangstproduktene. Disse kontraktene foregikk over lang tid, og var signifikant for endringer i form av akkulturasjon, kreolisering og hybridisering mellom gruppene. En konsekvens av kulturkontakt kan også ha vært opprettholdelse av egen tradisjon, ved at gruppene ble mer oppmerksomme på sin egenart.
Studien viser mot langvarige prosesser med hensyn til etnisitet og etniske relasjoner over flere tusen år. Å hevde en kulturell kontinuitet fra den fjerne steinalderen til historisk kjente samiske og norske befolkninger vil derimot være naivt. På den annen side kan det ha vært kontinuitet i konseptuelle rammer og verdensbilder, det vil si lange kulturtradisjoner, som skilte ulike grupper fra hverandre. Landskapet, i form av dalfører, vassdrag, skog og fjell, var av grunnleggende betydning for eksistens og for etablering av næringsveier i tidligere tider. Hvor ulike grupper valgte å bosette seg og å drive fangst, jordbruk og annen virksomhet var vesentlig i en lang historisk utvikling.
Denne studien viser at kulturhistoriske prosesser med hensyn til etnisitet som primært er presentert for nordligere områder i Skandinavia også er relevant for Sør-Skandinavia. Rendalen og Engerdal i innlandet i sørøstre Norge var en av flere regioner der kontakt og nettverk mellom tidlige samiske og norrøne grupper fant sted.