COMPLEXITY ligger i skjæringspunktet mellom antropologi og økologi, og dreier seg om utviklingen av politisk kompleksitet.

Prosjektet er finansiert av det Europeiske forskningsrådet.

Det er gjengs oppfatning at landbruk har vært primus motor for utviklingen av komplekse samfunn. Men hvordan forklarer vi da fremveksten av nomadiske imperier?

Et vanlig svar er å vise til konflikt; og storstilt konflikt med Kina blir lagt frem som hovedkomponent i fremveksten av for eksempel Mongolriket (1206-1368).

Med andre ord; nomadiske pastoralister kunne bare utvikle komplekse organisasjonsnivåer når de sto overfor mektige landbruksnaboer.

Men dette forklarer ikke hvordan pastoralister gikk fra små, slektsbaserte grupper til komplekse klassedelte samfunn.

COMPLEXITYs sentrale tese er at før storstilt konflikt i det hele tatt er mulig, må det foreligge en viss grad av intern samarbeid.

Det er verdt å merke seg at det nesten er umulig for pastoralister å overleve uten samarbeid og hjelp fra andre hushold.

Ved å se på gjetergrupper som byggesteinene i nomadiske samfunn, har COMPLEXITY som mål å utvikle en ny teori for utviklingen av politisk kompleksitet.

Struktur

Selv om samarbeid er dokumentert, har tidligere forskning vært basert på enkeltstudier.

Bevisene er også diffuse, og det er gjort få systematiske forsøk på å forstå universelle mønstre i pastoral samarbeid.

Det første trinnet i COMPLEXITY blir dermed å utføre en krysskulturell analyse og dokumentasjon av utbredelsen av gjetergrupper, ved hjelp av eksisterende etnografisk litteratur og en krysskulturell database.

Dette vil så bli brukt til å velge fire lokaliteter i Afrika og indre Asia.

Samarbeid, prestasjon og fremveksten av pastoral ulikhet

Å forstå kulturelt mangfold og adferdsmønstre krysskulturelt er et sentralt mål for human adferdsøkologi.

Likevel er den rådende oppfatningen av samarbeid basert på studier som fokuserer på matdeling blant jeger-sankere.

Til gjengjeld har det vært mindre fokus på produksjonssamarbeid, den primære samarbeidsformen blant nomadiske pastoralister.

Utviklingen av politisk kompleksitet: fra lokale samarbeidende grupper til imperier?

Det hersker også en formening om at husdyr som kilde til rikdom begrenser utviklingen av ulikheter, noe som gjør nomadisk pastoralisme uforenlig med komplekse organisasjoner.

Gini-koeffisienten (et mye brukt mål på ulikhet) for reinsdyr i Norge viser imidlertid at rikdom målt i rein er mer ujevnt fordelt enn formue i Norge generelt (se preprint her).

Siden vi ikke kan observere historien til nomadiske riker direkte, vil COMPLEXITY modellere om for eksempel husdyr som rikdom kan skape ulikheter som resulterer i hierarkiske maktstrukturer.

Det tredje trinnet blir dermed å kombinere empiriske data med agentbaserte modeller, for å undersøke om samarbeidende gjetergrupper kan betraktes som prototyper for mer komplekse organisasjoner.