Hva slags kirke var Fløan kapell? Hvordan så bygningen opprinnelig ut? Hvor mye av det opprinnelige tømmeret er bevart? Hva kan stokkene, materialbruk og verktøyspor fortelle oss i dag? Og når ble kapellet bygget? Dette er sentrale spørsmål vi ønsker å besvare i dette NIKU-prosjektet.

Olav den helliges skrin stod her

Fløan kapell ble tegnet og beskrevet av Gerhard Schøning i 1774 og er i dag mest kjent for at Olav den helliges skrin ble plassert her av svenske tropper i 1564. De hadde planer om å føre skrinet med seg tilbake til Sverige. De lyktes imidlertid ikke med det, og kisten ble ført tilbake til Nidarosdomen allerede 8. juni samme år.

Til jubileet for slaget på Stiklestad i 1930 var det planer om å gjenreise kapellet på Sverresborg. Planene ble aldri realisert, og de bevarte tømmerstokkene har ligget lagret i snart 100 år. Deler av materialet ble undersøkt i 1958, men det har vært stor usikkerhet om hvor mye som har vært bevart, og flertallet av stokkene har aldri tidligere vært registrert og dokumentert.

Prosjektet gjennomføres i 2024 og vil ha som hovedmål å dokumentere de bevarte delene av Fløan kapell. Hver enkelt stokk studeres individuelt og 3D-dokumenteres ved hjelp av fotogrammetri. Flere av stokkene har innskrifter og dekor som dokumenteres ved hjelp av RTI (Reflectance Transformation Imaging ).

Bidrar til dendrokronologiske kurver

Tømmeret i Fløan-stokkene vokste på en tid da lite tremateriale er bevart fra Trøndelag. Stokkene er viktige for oppbyggingen av grunnkurver for dendrokronologi. I samarbeid med NTNU vil det tas en rekke prøver av materialet hvor målet er en ny datering av Fløan kapell.

Prosjektleder: Kjartan Hauglid, NIKU.

Samarbeidspartnere

• Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
• Trøndelag fylkeskommune
• NTNU Vitenskapsmuseet: Nasjonallaboratoriene for datering
• Stiklestad Nasjonale Kultursenter
• Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
• Karl-Magnus Melin, PhD-student ved Göteborgs universitet