Kvitøya er en av de mest avsidesliggende øyene i øygruppa Svalbard. Her landet S.A. Andrée og hans to ekspedisjonsmedlemmer etter et mislykket forsøk på å nå Nordpolen via luftveien som de første i verden.

Nordøst- og Nordvestpassasjen var beseiret. I nord gjensto bare Nordpolen. Flere ekspedisjoner hadde forsøkt å nå polen med skip, men hadde måttet snu grunnet sjøisen. Moderne og fremtidsrettet ønsket den svenske ingeniør Andrée å fly med hydrogenballong til Nordpolen over isen. Året var 1897, og de tre ekspedisjonsmedlemmene dro ut fra Virgohamna nordvest på Spitsbergen, Svalbards største øy. Så ble de borte.

Dødsleiren truet av naturlig nedbrytning og turisme

Etter 33 år ble leiren deres funnet på Kvitøya. Alle de tre ekspedisjonsmedlemmene lå døde i leiren. I dag er dødsleiren et høyt verdsatt og automatisk fredet kulturmiljø. Imidlertid er de tre mennenes dødsårsaker ukjent. Selve kulturmiljøet er dårlig dokumentert, og det mangler mye forvaltningsrelatert kunnskap. Den naturlige nedbrytningen øker grunnet klimaendringene og området har vært hyppig besøkt av turismen som har slitt ned og påvirket miljøet. Dette prosjektet har tre hovedmålsettinger som skal løses gjennom flere delprosjekter:

• Mål 1: Dokumentere (digitalt) og måle inn kulturmiljøet og flest mulig enkeltminner.
• Mål 2: Dokumentere og analysere turismens innvirkning på kulturmiljøet.
• Mål 3: Ettersøke levninger fra Andrée-ekspedisjonen, og bruke funnene til å hente inn ny kunnskap om ekspedisjonsmedlemmenes dødsårsak, og kunnskap om deres siste dager på øya.

Samarbeid mellom arkeologer, polarforskere, leger og arkeologhunder

Prosjektet er et samarbeid mellom polarforsker Anne-Cathrine Flyen og arkeolog og dronepilot  Jani Causevic ved NIKU og lege Bea Uusma, Karolinska Institutet i Stockholm. Uusma har i to tiår har forsket på dødsårsaken til medlemmene av Andrée-ekspedisjonen, og har forfattet den  Augustprisbelønte faktaboken Expeditionen, utgitt i 13 land. I Uusmas gruppe ingår også Dr Björn Nilsson, arkeolog og instituttleder ved Avdeling for Kulturhistorie, Universitetsmuseet i Bergen og Dr Clara Alfsdotter, kriminalteknisk osteolog og arkeolog, samt en hundefører til to arkeologhunder som også skal delta på ekspedisjonen/feltarbeidet på Kvitøya.

NIKU v/Flyen har prosjektansvaret for den kulturminnefaglige forskningen og Uusma v/KI for den medisinfaglige og historiske.

Det skal gjennomføres arkeologiske undersøkelser, og NIKU er ansvarlig for det arkeologiske feltarbeidet. NIKU har også hatt ansvar for alle søknader og tillatelser i forbindelse med feltarbeidet. Det å dra i felt på Svalbard krever en rekke tillatelser, både med hensyn til undersøkelser på kulturminner og i kulturmiljøer, feltopplegg, sikkerhet og ilandstigning. Delprosjektene som bygger opp om Mål 1 og 2 er NIKU sitt ansvar og og delprosjektene som bygger opp om Mål 3 er Bea Uusma sitt ansvar.

Skal dokumentere kulturmiljøet med drone, fotogrammetri og skanner

NIKU skal dokumentere alle eventuelle funn digitalt. NIKU har også ansvar for digital dokumentasjon av hele kulturminnelokaliteten, og skal dokumentere ved hjelp av drone, fotogrammetri og skanner. Det skal i ettertid lages en tredimensjonal digital modell av landskapet og kulturmiljøet. Denne dokumentasjonen skal også kunne danne utgangspunkt for overvåking av kulturmiljøets nedbrytning.

NIKU har også ansvar for å gjennomføre sårbarhetsregistrering, – analyse og -vurdering av kulturmiljøet, og dokumentere, observere og analysere turismens slitasje på lokaliteten. Uusmas gruppe skal ettersøke levninger og materielle gjenstander fra de tre ekspedisjonsmedlemmene.

Dersom det gjøres funn, har prosjektet fått tillatelse til å ta med inntil 10 osteologiske prøver og føre dem til Svalbard museum, for å gjennomføre detaljerte osteologiske og tafonomiske analyser. Prosjektet har også fått tillatelse til å ta jordprøver. Disse undersøkelsene skal om mulig bidra til svaret på gåten om hva som skjedde de siste dagene i oktober 1897 på Kvitøya, og til å finne årsaken til ekspedisjonsmedlemmenes død.

Les mer

Hvis du vil lese mer om Virgohamna – og hvordan dette kulturmiljøet ble et anerkjent kulturminne, kan du lese denne artikkelen som inngår i Dr. Flyens doktorgradsavhandling: A Cultural Landscape Emerges: Analyzing the Evolution of Two Historic North Pole Expedition Bases in Virgohamna, Svalbard, from Trash to a Protected Cultural Heritage Site.

Eller du kan lese denne artikkelen for å forstå mer om besøkendes innvirkning på sårbare kulturmiljøer på Svalbard.