• Hva vil det si å forvalte et kulturminne?
  • Hvilke utfordringer står dagens kulturminneforvaltning overfor?
  • Hvilke møtepunkter har kulturminneforvaltningen med den øvrige samfunns-forvaltningen, og hvordan kan den som offentlig politisk verktøy utvikles som samfunnsressurs i dag?
  • Hvilken rolle har kulturminneforvaltningen i planlegging og politiske beslutningsprosesser, og hvilke ideologiske, etiske og metodiske forutsetninger hviler den på?
  • Hva innebærer det å bevare noe for fremtidens generasjoner?

Dette er noen av de kulturarvspolitiske spørsmålene som vil bli belyst i denne 5-årige strategiske instituttsatsingen (SIS) i NIKU, som vil foregå i perioden 2016-2020.

Målet med Forvaltning-SIS’en er gjennom kritisk anvendt forskning å styrke det faglige fundamentet for forvaltningen av kulturminner. Forskningen retter seg mot forvalterne og brukerne av kulturminner i samfunnet, samt forskere innen kulturarvsforskningen som har kulturminneforvaltning som studiefelt.

Forskning på kulturminneforvaltning har fått fotfeste i de nordiske landene gjennom det internasjonale studiefeltet Heritage Studies, som i løpet av de siste tjue årene har utviklet seg til et fagområde med betydelig variasjon og omfang.

Forskningsfeltet utgjør et møtested for mange disipliner og det har gitt rom for tverrfaglige tilnærminger til å forstå forskjellige aspekter ved hvordan fortiden blir verdsatt og brukt i dagens samfunn og inngår i den offentlige meningsdannelsen; i administrasjonen (det statlige, det institusjonelle feltet) og blant allmennheten (det uoffisielle, det ikke-institusjonelle feltet).

Forskningen har som mål å forstå det politiske grunnlaget og praksisene på kulturarvsfeltet – deriblant vitenssystemer, ideologier og samfunnstrender – som ligger til grunn for hvordan kulturminner blir forvaltet og gir mening i en mangfoldig offentlighet.

SIS-koordinator: Torgrim Sneve Guttormsen

_____________________________________________

 

Delprosjekter

 

Implikasjoner ved økt bruk av modeller som kulturøkonomi, økosystemtjenester og kulturell bærekraft som rammeverk og metode for verdisetting av kulturminner og kulturmiljøer.

Lovverket legger føringer for verdisetting av kulturarv. I konsekvensutredninger må relativ verdi av kulturminner og kulturmiljøer anslås, slik at en kan foreta avveiinger mellom ulike interesser. Det er derfor utviklet en rekke metoder for verdisetting av kulturarv.

I delprosjektet skal vi foreta en kritisk evaluering av noen slike – først og fremst konkrete tilfeller hvor økosystemtjenester har blitt brukt til å vurdere verdien av kulturminner og kulturlandskap.

Prosjektansvarlig: Joar Skrede og Sanne Holmgaard

 

En studie av konservatorens holdninger til estetiske inngrep og restaurering av maleri og bemalt skulptur fra norske kirker

Avgrensing, samsvar og forhold mellom begrepene «konservering» og «restaurering» er et tilbakevendende tema i konserveringsfaget. Gjennom sitt arbeid vurderer og balanserer konservatoren gjenstandens forskjellige verdier og har derfor innflytelse hvordan gjenstander forstås, oppleves og verdsettes.

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan konservatorer i Norge i dag forholder seg til disse problemstillingene ved å se på behandling av maleri og bemalt skulptur fra kirker. Fokus vil ligge på de delene av behandlingen som av mange refereres til som «restaurering».

Vi avgrenser oss til behandling av maleri og bemalt skulptur som i dag befinner seg i kirkene, eller som har blitt flyttet fra kirke til museum, og som er datert før 1850. Denne avgrensningen er valgt fordi kirkebygningene, med sin kunst og sitt inventar, er blant de viktigste kulturminnene vi har i Norge.

Prosjektet vil omfatte en gjennomgang av konserveringsrapporter og det vil utføres intervjuer med yrkesaktive konservatorer som jobber med behandling av maleri og bemalt skulptur fra kirker.

Prosjektansvarlig: Christina Spaarschuh og Hanne Moltubakk Kempton

Muligheter og effekter skapt som følge av desentralisering av kulturminneforvaltningen

I dette delprosjektet undersøkes konsekvenser for kulturminneforvaltningen av endrete politiske, administrative og sosiale strukturer gjennom begrepene desentralisering, demokratisk deltakelse og sosial samhandling.

Prosjektansvarlig: Knut Fageraas og Siv Leden

Forskning om kulturminneforvaltning

I delprosjektet undersøkes kunnskapsgrunnlaget om hva som er utført av forskning innen kulturminneforvaltning med hovedfokus på norske forhold.

Sentralt i dette vil være hvordan forskningen innen feltet har utviklet seg over tid, hvilke temaer det har blitt fokusert på, og hva som fortsatt gjenstår og savnes i forskningen.

Prosjektansvarlig: Nora Furan

Immigranters kulturarv

I delprosjektet undersøkes hvordan immigrantenes perspektiv på kulturarv er fremtredende i det offentlige rom i Norge.

Studien omfatter både å undersøke hvordan immigrant-perspektivet er synlig i museer, som kulturminner, minnemonumenter, minnelunder osv i det offentlige rom, samt å utføre intervjuer der immigrantenes perspektiv på kulturminner og kulturarv fremkommer.

Prosjektansvarlig: Torgrim Sneve Guttormsen og Grete Swensen