Kjelleren i Saxegården i Oslo har to rom med steinhvelv, og det har lenge vært klart at disse er fra middelalderen. Gården nevnes i kildene så tidlig som 1300-tallet, selv om vi ikke vet hvem «Saxe» var. Saxegården er, med andre ord, den eneste gjenstående ordinære bygården fra middelalderbyen Oslo. Steinkjelleren er derimot ganske ukjent; ingen vet hverken historikk eller eksakt alder. Omtrent ingen i dagens Oslo kjenner til dette unike bygget, og kjelleren er normalt ikke åpen for publikum.

Under arbeider med den nye Follobanen oppsto det imidlertid dramatiske setningsskader på bygget, der deler av murene sank med så mye som 40 cm. Dette har gitt store sprekkdannelser i hvelvene, og bygget er nå sikret med et omfattende indre skjelett av stålbjelker og trestøtter. Selv om det for øyeblikket ser stabilt ut, er det nødvendig å demontere og gjenbygge deler av steinhvelvet i det ene rommet.

Dette har gjort det nødvendig å gjennomføre en svært sjelden arkeologisk undersøkelse: Over steinhvelvet ligger rester av alle bygningene som gjennom århundrene har vært reist, brent og revet på de samme grunnmurene. Brente tregulv fra 1600-tallet og bakover ligger lag på lag over hverandre, og alt dette må fjernes og registreres arkeologisk før hvelvet kan restaureres. NIKU har derfor fått i oppdrag å gjennomføre en arkeologisk utgravning, bokstavelig talt under stuegulvet i første etasje av Saxegården. Dette vil – sammen med kunnskapen vi vil få fra registrering av murene – kanskje endelig avsløre hvor gammelt bygget er, kanskje til og med hva det egentlig har vært.