På oppdrag fra Stadt kommune (tidligere Selje kommune) har NIKU gjort en begrenset undersøkelse i murverket på Sunnivakirkeruinen, for å vurdere tilstand og autentisitet. Formålet med undersøkelsen var å lage et beslutningsgrunnlag for kommende bevaringstiltak.

Ruinen inngår i Selje kloster- og helgenanlegg. I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål med relikviene etter Sta. Sunniva og Seljemennene. Ruinen ble undersøkt flere ganger på 1800-tallet og restaurert av Rivertz i 1909, samt av Enger i 1967. Rivertz arbeider fikk mye kritikk i ettertiden på grunn av uheldige inngrep og suppleringer i det opprinnelige murverket. Engers restauring forsøkte å rette på mye av dette.

I dag har flere av kvadersteinene løsnet, og det har følgelig vært viktig å se på tilstanden i kjernen bak murskallet. I tillegg har det vært ønskelig å få en bedre forståelse av hvor mye originalt murverk som fremdeles eksisterer. NIKUs undersøkelse viste at ruinen fremdeles har et arkeologisk kildepotensial, og rapporten konkluderer med at det finnes original murkjerne i ruinens samtlige murer, og kvadersteiner på opprinnelig sted i murene, og dermed mulighet for ny kunnskap. Det er derfor viktig med arkeologisk overvåkning i forbindelse med kommende bevaringstiltak.

Prosjektleder: Regin Meyer