Sammendragsrapport «Gamle hus da og nå 2000-2014»
I år 2000 startet Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram «Gamle hus da og nå», med kontrollregistrering av nærmere 14 000 SEFRAK-bygninger i 18 kommuner. Sammendragsrapporten oppsummerer undersøkelsesresultatene fra tre omganger med feltkontroll i perioden 2000-2014.
(Ingressbilde: Gårdstun i Bø i Telemark. Foto: Åse Dammann, NIKU)
Oppsummeringen i 2014 viser at 23 % av de undersøkte SEFRAK-bygningene var gått tapt siden overvåkingen startet i år 2000.
Av de gjenstående bygningene i 2014 var 13 % truet og 46 % endret.
Undersøkelsen viser at SEFRAK-bygninger med kommunalt vern hadde lavere tapsandel og bedre bygningstilstand enn bygninger uten vern. Av de vernete SEFRAK-bygningene var 2,5 % tapt og 5 % truet, mens av øvrige SEFRAK-bygninger var 9 % tapt og 13 % truet.
Økt fokus på kulturminner og mer utstrakt bruk av plan- og bygningslovens virkemidler for vern av kulturminner, kan dermed forventes å ha positiv effekt for fremtidig kulturminneforvaltning.
Utmarksbygninger og store driftsbygninger i landbruket var mest utsatt for tap og forfall. Bolighus og bygårder hadde lavere tapsandel og bedre tilstand, men flere endringer.
At den bygningstekniske tilstanden gjennomsnittlig var bedre for endrete bygninger enn for uendrete, peker på sammenhengen mellom bruk og bevaring.
Økonomiske tilskudd og tilrettelegging for å opprettholde bruk av bygninger kan dermed være virkemidler med effekt. Samtidig bør en bevisst holdning til hvilke bygningsendringer som kan tillates i ulike vernestrategier være et fokusert tema.
Prosjektleder: Åse Dammann