I denne arbeidspakken skal vi undersøke hvordan andre land håndterer klimarelaterte farer. Vi skal studere internasjonal forskning på tema, og hvordan man i andre land arbeider med risikoforebygging, og hvordan man har endret praksis over tid. Gode eksempler fra utlandet vil sammenlignes med norske veileder.

Kunnskapen herfra vil tas videre inn i arbeidet med å lage veiledere og guider for norske målgrupper.

I Michon ser vi på utfordringer knyttet til både gap mellom forskning og forvaltning, men også utfordringer knyttet til overføring av kunnskap generelt, noe som er relevant for temaer som krysser fagprofesjoner og enheter i forvaltninger.

Translasjonell forskning eller kunnskapsmobilitet er Michons metodiske rammeverk. Translasjonell forskning og termen «boundary work» handler om å hvordan man kan fylle et gap som nesten alltid oppstår mellom teoretisk forskning, politikk og anvendt kunnskap, uavhengig av fagområde. Termen ‘boundary’ refererer til grenser mellom forskning og ikke-forskning.

Translasjonell forskning er en metodikk som blir brukt i andre fag som for eksempel medisin, men det er svært relevant å overføre dette til klimaforskning, klimatilpasning og tiltak for å skåne kulturminner i et endret klima.

I denne arbeidspakken undersøker vi hvordan bygninger og bygningsmiljøer fra før 1950 har blitt tilpasset lokalklimaet. Vi ser på hva vi kan lære av f.eks. eldre bygningsteknikk, materialvalg og historisk plassering av bygninger og planlegging av bygningsmiljøer i landskap og byer. Formålet er å undersøke om historiske løsninger kan videreføres og brukes i dag når tiltak for å sikre kulturminner mot ekstremhendelser skal tas frem. Vi vil også undersøke hvordan bygninger, bygningsmiljøer og byer i andre deler av verden historisk har blitt tilpasset ekstremhendelser, og om disse tiltakene kan være relevante for norske forhold.

I arbeidspakken gjennomfører vi intervjuer med tradisjonshåndverkere og andre med material- og byggekunnskap som er unik for historiske og lokale bygg. Hensikten med intervjuene er å innhente kunnskap om lokale løsninger for å motstå klimautfordringer i forskjellige deler av landet.

Denne arbeidspakken omfatter fire workshops. To workshops gjennomføres i hver kommune, og de kommer til å fokusere på områder i kommunene med høy kulturhistorisk verdi eller spesielle steder eller bygninger med høy kulturhistorisk verdi. Arealene, stedene eller bygningene velges I tett samarbeide med kommunene og rettes mot utfordringer knyttet til store nedbørsmengder / flom og brann. Tverrfaglig kompetanse fra flere sektorer i kommunene vil delta i workshopene. I tillegg til gjennomførte workshops vil en leveranse fra denne arbeidspakke bli en håndbok for workshopbasert forebyggende arbeid i kommuner.

Prosjektet innebærer øvelser for håndtering av akutthendelser som gjennomføres ved de utvalgte områdestudiene (case studies). I Trondheim skal vi sammen med kommunen og eiere legge til rette for to øvelser på, enten på stedet eller som skrivebordsøvelser, der en øvelse fokuserer på brann; håndtering, slukking og etterarbeid, mens øvelse to ser på flomsituasjonen og vil fokusere på førstehåndsinnsats og etterarbeid. I Kristiansand legges det til rette for en øvelse på en flomsituasjon, mens i Lillesand vil det være øvelse på håndtering av brannutvikling i tett trehusbebyggelse i bysentrum.

Sammen med workshops i forkant, vil øvelsene gi en pekepinn på praktiske utfordringer, behov for kunnskap om bygningsstrukturer, informasjonsdeling, samarbeid på tvers av enheter og eiere. Resultatet blir sammenfattet med resultater fra gruppediskusjonene til en guide for norske kommuner om forebyggende tiltak og akutt beredskap for verneverdige bygg.