I kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina ble det under «EUs arbeidsplan for kultur 2023-2026» etablert en ekspertgruppe for samle råd og anbefalinger til både Ukrainas styresmakter og EU-kommisjonen, for best å kunne bevare Ukrainas kulturarv. NIKU, med Nina Kjølsen Jernæs, har bidratt inn i denne ekspertgruppen. Vi har snakket med Jernæs om gruppens anbefalinger og hvilken overføringsverdi de har for Norge.
Ny georadarteknologi har avdekket spor etter Karl XIIs spektakulære transport av galeier over land i 1718. Oppdagelsen gir ny innsikt i en av Sveriges mest fascinerende militære operasjoner.
5 I NIKU: Trond Engen er en av NIKUs mest erfarne middelalderarkeologer, og har vært med på de fleste utgravinger i Middelalderbyen i Oslo.
I opphavstider ble Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skilt ut fra Riksantikvaren (RA). Det er uvisst om det var fra hode, bein eller armer NIKU ble formet av RA sin kropp, men det var med mål om å skape et forskningsmiljø. I urtider var ikke forskningsmiljø knyttet til klima eller sirkulær økonomi, det siktet til et kulturelt fellesskap. Dette inngår i NIKUs mytologi.
20. juni ble 50 års jubileet for Tønsbergdagen markert i Tønsberg sentrum. NIKU deltok med formidlingstand på Vektertorvet. Der kunne folk få vite mer om NIKUs pågående utgravingsprosjekt og se arkeologiske gjenstander som er funnet så langt.
Bøndene som driver med småskala matproduksjon har en hverdag preget av hardt arbeid og mange utfordringer. Hvordan kan vi sikre at varierte og mangfoldige produksjonsformer, som kan ivareta både kultur og natur, er en mulighet også i framtida? Dette var tema for første workshop i forskningsprosjektet Biokuma.
Hvordan mener de som bor og lever tett på Hardangervidda at nasjonalparken best forvaltes? En gruppe forskere fra prosjektet PARKAS har nylig vært i Uvdal og Jønndalen for å spørre lokalbefolkningen om nettopp det.
For å sikre at innvirkninger på kulturarvsverdier blir godt nok vurdert, bør vi se feltet i sammenheng med andre fagområder heller enn å splitte opp i fagspesifikke utredninger.
Å forvalte nasjonalparkers rike natur- og kulturarv er et stort ansvar. Forskningsprosjektet PARKAS inviterer forvaltning og brukere til debatt om hvordan lokal verdiskaping kan økes med basis i en bærekraftig bruk av områdene.
Arkeologiske kulturarvsteder har potensiale til å bli store turistattraksjoner. Men hvordan kan vi forvalte disse stedene på en gjennomførbar og bærekraftig måte? Ny bok gir svar.
Kyst og havområder er opphav til en rekke goder som mennesker verdsetter, eksempelvis mat, energi og rekreasjonsmuligheter. Men hva skjer med kulturarven i kystområder når kyst og hav i stigende grad skal levere goder til menneskelig bruk?
