Utgravningen på Torvet og publikum

Utgravningen på Torvet i Trondheim har fått mye oppmerksomhet blant publikum og i media. Her deler vi noen lenker

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

De fleste som har beveget seg i nærheten av Torvet i Trondheim i 2015 og 2016 har lagt merke til arkeologene i gult fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Arkeologene har også villig svart på spørsmål fra interesserte trondheimsfolk, og spesielt fra alle barna som nysgjerrig har omkranset utgravningen.

Også mediene har fulgt utgravningen aktivt. Nederst i denne saken har vi lagt ved en rekke lenker som peker til nyhetssaker om utgravningene.

Men først litt historie.

SkuelystneNysgjerrige skolebarn rundt utgravningen på Torvet

Cicignon og ny byplan

Torvet i Trondheim ble anlagt i 1681 etter at en brann la byen i aske. Offiseren Johan Caspar de Cicignon, som fikk i oppgave å tegne den nye byplanen av kongen, gikk helt bort fra det gamle gatenettet når byen skulle gjenoppbygges.

Istedenfor anla han nye brede gater med utgangspunkt i et sentralt torg som lå lengre unna elven enn den eldre bebyggelsen. Restene av 1700-, 1800- og 1900-tallets torg viser hvordan Torvet ble brukt av byens befolkning og har forseglet sporene fra før bybrannen i 1681.

Området (hvor Torvet ble anlagt) var før bybrannen et håndverkerkvarter hvor det bodde smeder, kokker, bakere og vevere. En del av Trondheims befolkning som vi vet svært lite om på 15-1600-tallet. Før bebyggelsen bredte seg utover området var dette en del av middelalderbyens innmark hvor byborgerne hadde sine åkre, løkker og beitemarker.